Thormod Henriksen

Thormod Henriksen (født 26. februar 1928 på Nøtterøy) er en norsk fysiker, som har studert hvordan stråling påvirker mennesket.

Etter cand. real. fra Universitetet i Oslo i 1955 forsket han ved Radiumhospitalet på biologiske virkninger av radioaktiv stråling. Han ble i 1957 blant de første som i Norge tok i bruk magnetisk resonansteknologi her hjemme, og brukte det for å bedømme strålingens effekt på blant annet arvemolekylet. Han ble dr. philos. i 1963 på en avhandling om stoffer som kan beskytte mot stråling og gikk til University of California, Berkeley 1963–66 for å studere hvordan menneske i verdensrommet blir utsatt for stråling. Han ble dosent ved Fysisk institutt (UiO) i 1970 og professor i biofysikk 1980.

Henriksen hevdet at virkningene etter ulykken i Tsjernobyl-ulykken i 1986 var ubetydelige, og mente i 2000 at Norge hadde kastet bort en milliard kroner på tiltak for å redusere effekt av stråling som i seg selv er mye lavere enn den stråling man uansett vil utsettes for. Han samarbeidet med Søren H. H. Larsen i flere tiår med ozonmålinger, og konkluderte i 1988 at ozonlaget over Norge ikke var varig svekket, men at dets tykkelse over Arktis varierte naturlig. Han mente også at den forliste atomdrevne «Kursk» (ubåt) ikke var noen fare der den lå.

Han mottok i 1998 Prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo sammen med middelalderhistorikeren Magnus Rindal.

• Thormod Henriksen, Finn Ingebretsen, Anders Storruste, Terje Strand, Tove Svendby og Per Wethe (1995). Stråling og helse. Fysisk institutt, Univ. i Oslo. 
• Thormod Henriksen og Tove Svendby (1997). Ozonlag, UV-stråling og helse. Akademika. 
• Thormod Henriksen og Ingolf Kanestrøm (2001). Klima, drivhuseffekt, energi. Eget forlag. 
• Thormod Henriksen og David H. Maillie (2002). Radiation and health. Taylor & Francis. 
• Thormod Henriksen (2003). Norsk Fysisk Selskap, historikk. Norsk Fysisk Selskap.