Ragnar Arvidsson

Ragnar Arvidsson (født 19. august 1934 i Vintrosa, Sverige, død 28. juni 2019 i Örebro, Sverige) var en svensk ingeniør, musiker og blokkfløytemaker. Han var en tid Sveriges eneste blokkfløytemaker og flere svenske fløytister har benyttet hans instrumenter.

Arvidsson begynte å spille blokkfløyte tidlig i tenårene, men etter hvert gikk han over til klarinett.

I 1955 ble Arvidsson ansatt som ingeniør ved Ericsson-konsernet i Stockholm. Etter ett års arbeide fikk han permisjon for å videreutdanne seg ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Etter endt videreutdannelse ble han i Göteborg og arbeidet ved Ericsson i Mölndal. Han jobbet med utvikling av radarmottagere og transistorer. Etter hvert jobbet han med testutstyr til jagerflyet Saab 37 Viggen. Han var også med på å utvikle de første datamaskinene for Skandinaviska Enskilda Banken. Senere var han med på å utvikle kontrollsystemer for papirindustrien. I 1969 ble han gruppesjef for radaravdelingen ved Ericsson og steg i gradene til han var assisterende avdelingssjef på midten av åttitallet. I 1988 gikk han over til å bli teknisk spesialist på radarsignalbehandling.

Under tiden han tok etterutdannelse ved Chalmers i Göteborg spilte han klarinett i Akademiska kapellet, et symfoniorkester for studenter ved høyskolen. På midten av 60-tallet gikk han tilbake til blokkfløyte og utviklet en interesse for barokkmusikk. Han lot seg inspirere av den nederlandske fløytisten og musikkpedagogen Frans Brüggen og ble interessert i originalinstrumenter og hvilket lydbilde de hadde kontra moderne instrumenter. På slutten av syttitallet stiftet han Kungsstensemsamblet. Ensemblet var aktivt i rundt 15 år og besto av barokkobo, blokkfløyte, cello, cembalo, fiolin og vokalist. Hovedsakelig spilte de konserter i kirker på amatørbasis. På begynnelsen av åttitallet investerte han i utstyr til å konstruere sine egne blokkfløyter, og i 1983 produserte han sin første spillbare fløyte. I 1986 dro han på studietur til Østerrike for å lære mer om konstruksjon av blokkfløyter. Rundt 1990 solgte han sin første fløyte til profesjonell konsertbruk. Den svenske fløytisten Kerstin Frödin tok sin avsluttende eksamen ved Kungliga Musikaliska akademien i Stockholm på et instrument bygget av Arvidsson i 1996 og har siden spilt på flere av hans instrumenter. Andre fløytister som har brukt instrumenter laget av Arvidsson er Göran Månsson, Kim Persson og Kristine West.

Bygging av blokkfløyter ga aldri i seg selv nok inntekter til at Arvidsson kunne leve av det alene og han fortsatte å jobbe som ingeniør ved siden av inntil han kunne gå av med pensjon fra Ericsson.

Ved slutten av sin karriere hadde Arvidsson utviklet flere modeller for fløyter som han solgte.

Han hadde en hovedserie med instrumenter basert på barokkinstrumenter fra Frans Brüggens samling i moderne barokkstemming A=415Hz. Den besto av en sopran med smal boring og kort spalte for å oppnå et lydbilde som kan hevde seg i et ensemble., en alt og voice flute med noe justering av boring for å oppnå lettere spill av de høye tonene

Barokkalten kom også i to versjoner med moderne A=440 HZ-stemming, en tilsvarende alt med barokkstemming og en med noen modifikasjoner for å oppnå et høyere volum.

Han utviklet også en tenorfløyte tilpasset moderne klassisk musikk. Lydbildet kan minne om noen renessanseinstrumenter, men grepene er moderne med klaffer og A=440 Hz-stemming.

Han konstruerte også en modell han kalte Älvborgspipa (også stavet Elfsborgspipa). Denne er ifølge Arvidsson selv en videreutvikling av gamle svenske folkelige fløyter med seks hull. Älvborgspipa har et ekstra fingerhull for høyre lillefinger, men ingen tommelhull. Den er ment for å spille folkemusikk, men med et litt større register og med lettere utførelse av tonene som er vanskeligst å få rene på seks hulls fløyter. Fløyta har beholdt det folkelige lydbildet. Modellen ble laget i lønn stemt i A=440Hz og i diskant A med G#, alt G med F#tenor D med C#.. Fløyta tar trolig navnet sitt fra en festning i Göteborgs skjærgård

I tillegg utviklet han sin egen moderne modell, RA-fløyta. Den fikk renessansepreget lydbilde, men med moderne stemming og grep, og et større volum for å kunne passe til samspill med moderne instrumenter slik som piano. Modellen ble bygget i buksbom og kom i sopran C5 og to altstemmer, en i G4 og en F4

Arvidsson brukte linolje til preparering av instrumentene og utviklet sin egen beis med henna som fargegiver.

Arvidssons yngre bror, Mats Arvidsson, er orgelbygger, og har bygget orgler for syv svenske kirker.