Poul Bukier

Poul Bukier (1744–1812) var en norsk embetsmann. Han var sønn av krigskommissær og justisråd Thomas Bukier (må ikke forveksles med Bukiers sønn), og en av elleve søsken. Bukier giftet seg med Anna Hammer Cudrio i 1789. Dette var hans andre eksteskap ut av tre. I 1791 fikk de sønnen Thomas Bukier sammen. Da Karen Cudrio døde i 1797 arvet de gården Skullerud som ble i familiens eie i 130 år. Da Bukier døde i 1812 overtok sønnen fra eksteskapet med Cudrio, Thomas Bukier, gården etter å ha vært i farens eie i 15 år. Han tiltrådte som fogd i Aker (inkl. Follo) den 10. desember 1772 og satt med dette embetet frem til 7. mars 1806.

Bukier må ha vært en betydelig skikkelse, da Nicolai Wergeland skrev en lengre gravskrift til ham. Etter en del betraktninger ble det blant annet skrevet:

... Traadte han tidlig i sin Faders Fodspor Og kom som Yngling i Statens Tjeneste, I militaire og civile Embeder Tilbragte han henved et halvt Seculum Stedste erkjendt og agtet Som rederlig og flittig Mand. I hans sidse Post Som Slotsfoged og Foged over Aggers og Follog Arbeidede han længst Og var i ligesaa omhyggelig bange for At forøge den nedtrykte Armods Byrder Som nogensisnde at besvige Statens Indtægter.

Etter redgjøring av hans eksteskap og barn skrives det videre:

... Flere Gange syntes Lykken At ville aabne ham sin gyldne Favn; Men skjønt den flygtig drog sig tilbage Levnedes ham dog det sande Held: Et Liv frit for Næringssorger Medborgeres Agtelse og Venskab, Slægtninges Omhu og Kjærlighed, Og mange af Livets mundtre Glæder, Som han velvillig delte med andre. Træt af Dagens Byrde Drog han omsider tilbage Og nød en føie Tid Privatlivets fortjente Ro Indtil et pludselig og smertelig Tilfælde Berøvede ham den forhen vante Legems Sundhed og Styrke. I de tvende sidste af hans Leveaar Med Taalmod Men stundom med Suk om Opløsningen Bar han denne Skjæbne Til Dødens venlige Haand borttog hans Smerter. Nu slumrer han sødelig Og Venskab bekranser hans Urne N. W.