Johan Koren

Johan Koren (født 4. oktober 1879 i Fredrikstad, død 3. mars 1919 i Vladivostok) var en norsk pioner, jeger og polarutforsker.

Koren mistet begge foreldrene sine da han var 11 år. Som 17-åring mønstret han på ekspedisjonsskipet «Belgica», som i perioden 1897–99 gjennomførte den første vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis. I tillegg til sine plikter som matros, fungerte han også som assistent for den rumenske zoologen Emil Racoviță.

Etter Belgica-ekspedisjonen arbeidet Koren først som zoologisk tegner ved Zoologisk museum i Oslo. I 1900 reiste han sammen med vennen og ornitologen Hans Th. Schaaning til Pasvik og sanket inn fugler og egg for salg til museer. Vinteren 1902–03 overvintert de på Novaja Semlja på oppdrag av Kristian Birkelands nordlysekspedisjon.

I 1906 fikk Koren hyre på en selfangstekspedisjon til Antarktis i regi av Henrik Johan Bull. Fartøyet forliste imidlertid ved Crozetøyene, og ved en tilfeldighet ble de berget etter tre måneder på den avsidesliggende øya.

Senere gjennomførte han flere turer til Alaska og Sibir, der han samlet inn et omfattende vitenskapelige prøver. I 1914 utrustet han en ekspedisjon til Kolyma, The Koren Arctic Expedition, men han valgte å trekke seg på grunn av økonomiske problemer og uenighet blant ekspedisjons medlemmer. Han bosatte seg deretter i Nizjne Kolymsk og fortsatte der sitt virke.

Høsten 1917, midt under den russiske revolusjonen, ble han ansatt i et firma i Vladivostok og organiserte matforsyninger til det nordøstlige Sibir. På en reise ble han smittet av spanskesyken og døde på det amerikanske Røde Kors-hospitalet i Vladivostok. Under den russiske revolusjon ble han høsten 1917 ansatt i firmaet Youroveta i Vladivostok. Der gjorde han en stor humanitær innsats i

Kilder

Litteratur