Jens Henrik Winsnes

Jens Henrik Winsnes (født 1. juli 1823 i Hurdal, død 11. oktober 1882 i Stjørdal) var en norsk bergingeniør og politiker. Han var Øvre Stjørdals ordfører fra 1862 til 1865.

Han var sønn av stiftsprost, sogneprest og stortingsmann Paul Winsnes og kokebokforfatter Hanna Winsnes (født Strøm). Han giftet seg i 1852 med Elisabeth Marie Bernhoft, datter av sogneprest og ordfører Tobias Brodtkorb Bernhoft i Stjørdal. Jens Henrik og Elisabeth Marie Winsnes var barnløse, men tok til seg en pleiedatter.

Jens Henrik Winsnes tok bergeksamen med laud i 1846. Studiet tilsvarte en moderne bergingeniørutdannelse, i tillegg til mineralogi og geologi. Han ble i 1848 overstiger (sjefingeniør) ved Kongsberg sølvverk. I 1849 ble han overstiger og skoginspektør ved Selbo kobberverk i Meråker, den øverste av Stjørdalsbygdene, og i 1854 gechworner (bergmesterassistent) i det nordenfjelske bergdistrikt med bosted på Søndre (Søgard) Nustad i Meråker. Han assisterte bergmestrene Matthias Wilhelm Sinding og August Ellefsen. Mellom 1862 og 1865 avløste han Johannes Røyem, bergskriver ved Selbo kobberverk, som ordfører i Øvre Stjørdal. Winsnes ble også med i kommunalt styre i Meråker etter kommunedelingen i 1874.

I 1879 ble Winsnes bergmester i det nordenfjelske bergdistrikt og overtok gården Veisletta på Stjørdalshalsen etter svigerfaren. Han bodde der frem til sin død i 1882 og ble begravet på Værnes kirkegård. Enken solgte gården i 1893 og flyttet til Kristiania.

Ekteparet Winsnes var generøse i sine pengegaver til byggingen av Meråker kirke og «viste ved flere anledninger hjertelag og romslighet mot bygda». Etter enkens død ble DKNVS satt til å bestyre et legat på 16 000 kroner til undersøkelse av malmforekomster nordenfjells.