Jacob Lindboe

Jacob Albert Lindboe (født 3. september 1843 i Christiania, død 4. februar 1902) var en norsk jurist og politiker (V).

Han ble født i Christiania som sønn av kjøpmann Jacob Wibe Lindboe (1803–1861) og Amalie Margrethe Oxholm (1815–1889), og ble farbror til skiløper Einar Lindboe (1876–1953), svigersønn av kjøpmann Anton Mathias Jenssen (1818–1895), svoger til kjøpmann Anton Jenssen (1850–1927) og svigerfar til direktør Leif J. Moltke-Hansen (1881–).

Jacob Lindboe hadde examen artium fra 1864 og juridisk embedseksamen fra 1867. I 1868 slo han seg ned i Trondhjem, og fra 1869 praktiserte han som overrettssakfører i byen. Lindboe ble senere utnevnt til sorenskriver på Nordmøre i 1891 og lagmann i Eidsivating og Frostating i 1892. Han var medstifter av Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1893 og frimurerlosjen St. Johanneslogen St. Olaf til det gjenreiste Tempel i Trondhjem i 1881. I sistnevnte var han ordførende mester 1888–1891. Han bodde på Nidareid gård på Ila frem til 1899, da han flyttet tilbake til fødebyen.

Allerede i studietiden var Lindboe en sterk tilhenger av Johan Sverdrup og opposisjonen på Stortinget. Det vakte oppsikt i den konservative bastionen at Lindboe, som var inngift i Jenssen-familien og kom fra det høyere sosiale lag, sluttet opp om opposisjonspolitikken. Han røk senere uklar med den konservative Jenssen-familien på grunn av politikk. Lindboes kone ble eksempelvis nektet adgang til farens begravelse, fordi hun var gift med Lindboe. Han var medstifter og første formann i den radikale velgerforeningen Thrøndernes Grundlovsforening, senere kjent som Trondheim Venstre, fra 1883. De andre grunnleggerne var redaktør Henrik Severin Kjær, direktør Karl Gether Bomhoff, apoteker Johan Brun og kapellan J.B. Ebbesen. I 1884 var Lindboe formann i Søndre Trondhjems Amts Fælles Venstreforening.

Ved dannelsen av Venstre som et landsdekkende parti i 1884, ble Lindboe innvalgt i partiets landsstyre med det nest høyeste stemmetallet, bare forbigått av Sverdrup. Under den senere partisplittelsen fulgte han «det rene Venstre», og ble sittende i landsstyet frem til 1889. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1895–1900, og markerte seg først og fremst i nasjonale spørsmål, blant annet som saksordfører for loven om det rene flagget i både 1896 og 1898. Bjørnstjerne Bjørnson kalte ham visstnok «den rødglødende lagmand fra Trøndelagen». Han gikk inn for almen stemmerett for begge kjønn, og ledet komiteen som behandlet forslaget til militær straffelov. Han var også med på å vedta den første loven om kremasjon i 1898, og ble etter eget ønske kremert etter sin død i 1902.

I 1958 ble Lagmann Lindboes vei på Byåsen i Trondheim oppkalt etter ham.

• Bjørnson, Bjørnstjerne (1902). «Der tabte vi en god Nordmand : Lagmand Jacob Lindboe». Norske Intelligenz-Seddeler (29). 
• Lindboe, Asbjørn (1961). Lagmann Lindboe: en politikerprofil og noen tidsbilder fra 1880-1890 årene. Oslo: Tanums Forlag. 

• «Jacob Lindboe». Norsk senter for forskningsdata. 
• Jacob Lindboes privatarkiv finnes på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket