Ingeborg Steen-Hansen

Ingeborg Steen-Hansen (født 28. januar 1885 på Grorud i Østre Aker, død 26. desember 1964 i Oslo) var en norsk Røde Kors-sykepleier og forfatter som arbeidet som frivillig på slagmarkene under første verdenskrig.

Liv og virke

Ingeborg Steen-Hansen fikk sin sykepleierutdanning ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore i USA, hvor hun ble uteksaminert i 1910. Hun arbeidet fra 1913 i Paris. Da første verdenskrig brøt ut, reiste hun til Belgia sammen med en skotsk-canadisk venninne ved navn Claire Livingstone, en niese av misjonæren og oppdageren David Livingstone. Hun oppholdt seg ved Røde Kors-lasarettene i Charleroi i fem uker. Da byen ble evakuert, reiste hun via London til Paris. Senere arbeidet hun ved fronten i Frankrike og Serbia. Før hun kom til Serbia, hadde hun samlet inn 200 tonn forbindingssaker og medisin, som ble sendt til Serbia. I Serbia ble hun dødssyk av tyfus, og ble sendt til sykehuset i Neully utenfor Paris, hvor hun ble frisk. Hun var også krigskorrespondent for norske aviser.

I sin bok Fra tre fronter – med det røde kors paa slagmarkene i Belgien, Frankrig og Serbien (1916) skildrer hun sine opplevelser fra slagmarkene under første verdenskrig. Deler av boken er ført i pennen av Claire Livingstone.

Under andre verdenskrig deltok hun i humanitært arbeid i Frankrike, der hun delte ut forsyninger og pleiet sårede soldater. Hun bidro også til å redde norske sjømenn fra tysk fangenskap og drev en barnekoloni i hele okkupasjonstiden. Hun ble hedret med Norges Røde Kors' hederstegn.

Hun ble 30. desember 1964 bisatt fra Vestre gravlunds kapell.

Familie

Ingeborg Steen-Hansen var datter av grosserer Martin Hansen og Marie Steen. Hun ble i 1918 gift i Paris med generalkommisær Wilhelm Jean Mette Heineman. Hun var mor til motstandsmannen Jean Heineman.

Bibliografi

• 1916: Fra tre fronter – med det røde kors paa slagmarkene i Belgien, Frankrig og Serbien, Cammermeyer, Kristiania