Ingar Nilsen

Ingar Nilsen var bror av politikeren og forfatteren Anthon B. Nilsen, som publiserte en rekke bøker under pseudonymet «Elias Kræmmer». Foreldrene var skipsfører Bernt Nilsen (1815–60) og senere asylbestyrer Elisabeth (“Lise”) Marie Selvig (1814–93). Familien bodde i Svelvik inntil faren omkom i et forlis i 1860; da flyttet de til Kristiania. Moren Lise tok forefallende arbeid for å forsørge familien, inntil hun ble ansatt som bestyrer ved Grønland børneasyl.

Han var gift med Calla Wiel, som var søster av Constance Nygaard. Han var dermed inngiftet svoger av forleggeren William Nygaard d.e. Ekteparet Ingar og Calla Wiel Nilsen bodde i Drammensveien 111 på Skarpsno, som nå er en del av Oslo. Calla hadde arvet et stor formue etter sin far Andreas Wiel, som var grunnlegger av Saugbrugsforeningen i Halden. Sammen med sine søsken var Calla en av datidens store mesener, som både økonomisk og ved personlig engasjement støttet en rekke ulike kulturelle og sosiale formål i og utenfor Oslo.

Ekteparet fikk døtrene Ragnhild og Ingrid. Ingrid (født i 1893) giftet seg med Johan Grundt Tanum[6][6], som etter seks år som sous-sjef i H.A. Aschehougs forlag overtok Aschehougs Bokhandel i 1928. Ingrid hadde studert sang i Paris før ekteskapsinngåelsen, og tok senere sangtimer hos Borghild Langaard. Ingrid Grundt Tanum debuterte som sangerinne i Universitetets Aula i 1937, til meget gode kritikker. Etter 2. verdenskrig tok hun sangtimer hos Haldis Ingebjart Isene.

Ingar Nilsen var jurist, og ble høyesterettsadvokat. Han etablerte advokatforretning i Oslo, og ble formann for flere offentlig oppnevnte komiteer, blant annet «sportellov-komiteen» og «komiteen for revisjon av civilprosesslovgivningen».

Ingar Nilsens vei i Oslo er oppkalt etter ham.