Hans Solum

Hans Solum (født 17. februar 1912, død 1980) var en norsk pianist og musikkpedagog, kjent for sine mange urfremføringer, og for å ha utdannet flere av landets ledende utøvere.

Han var oppvokst på tettstedet Skage i Overhalla, der han om somrene var gjetergutt. Begavelsen på pianoforte brakte ham til Oslo (rundt 1930), der han studerte piano under Nils Larsen. Han spilte til dans i hovedstaden og dirigerte mindre kor for å finansiere fortsatt skolering i orgelfaget, under Arild Sandvoldog som etterhvert brakte ham til debut som organist (1933) og pianist (1934). Han ble også engasjert som lærer ved Musikkonservatoriet i Oslo, samt ved Oslo Klaverskole. Blant hans elever nevnes Jens Harald Bratlie, Mons Leidvin Takle, Peter Risan, Bjørn Boysen, Jon Laukvik, Per Arne Løvold, Ketil Haugsand og Trond-Viggo Torgersen.

Blant de fremtredende kor han etter hvert rådde over nevnes mannskoret A capella som ofte var i kringkastingen, og Filharmonisk Selskaps Kor. Under og etter den andre verdenskrig opptrådte han ofte i duetter med fiolinist Alf Sjøen. Solum ble engasjert som organist i Ullern kirke (1956). Han var far til filmregissør Ola Solum.

Til 60-årsdagen uroppførte han seks verk,

• Kjell Mørk Karlsens Koralpartita nr. 6',
• Jan Elgarøys I eit evigt sekund,
• Johan Kvandals Partita over Hvor godt det er å lande (tilegnet Solum),
• Conrad Badens Motett
• Trond Kvernos Våkn opp.

• Kongens fortjenstmedalje i gull