George Wegner

George Mygind Wegner (født 29. september 1847 på Frogner Hovedgård i Aker, død 3. september 1881 i West Melbourne i Australia), vanligvis kalt George Wegner, var en norsk høyesterettsadvokat og godseier. Han var en kort periode fra 1870-årene en ledende forretningsadvokat i Christiania, men døde bare 33 år gammel av tuberkulose.

Han gikk på Christiania katedralskole, tok examen artium i 1865 og ble cand.jur. med laud ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1870. Han ble 11. juli 1870 autorisert som advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Hans Christian Grønn, som ble konstituert som regjeringsadvokat få uker senere (10. august 1870). Grønn var sin tids fremste forretningsadvokat i Norge og var den siste høyesterettsadvokaten som var kongelig utnevnt embedsmann; Grønn stod også bak forslaget om «advokaturens frigivelse» som innebar at advokatene ikke lenger skulle være embedsmenn utnevnt i statsråd, men autorisert av departementet, og var dermed sentral i utviklingen av advokatprofesjonen. Wegner fikk bevilling som overrettssakfører 22. desember 1874 og etablerte eget advokatfirma i Christiania. Han ble autorisert som høyesterettsadvokat av Justisdepartementet 24. november 1875, som den eneste advokaten det året og som nr. 71 av alle høyesterettsadvokater utnevnt siden Norges Høyesterett ble grunnlagt i 1815. Han var 28 år gammel da han ble høyesterettsadvokat og var da yngst av 38 dalevende høyesterettsadvokater i Norge. Advokatfirmaet Wegner engasjerte seg i handel med bygårder og andre større eiendommer, skip og finansielle instrumenter. Firmaet hadde først kontor i andre etasje i Hagens gård på hjørnet av Karl Johans gate og Nedre Slottsgate, senere i Prinsens gate 13, i Kirkegaten 34 og endelig i Møllergaten 3.

Fra 1875 til sin død var han en stor medeier i Hafslund hovedgård, en virksomhet som omfattet sagbruk, trelasteksport og rundt 340 000 dekar skog i Østfold og Østerdalen. Faren hadde vært Hafslunds største eier, og han arvet farens eierandel sammen med sine to søstre. Søstrene og de andre eierne solgte i 1894 Hafslund til det konsortiet som ble starten på energiselskapet Hafslund. Som forretningsadvokat representerte Wegner også Hafslund bruk. Allerede i 1879 hadde han som representant for seg selv og medeierne uten hell forsøkt å selge Hafslund.

George Wegner var ugift og levde et noe utsvevende ungkarsliv; i likhet med Hans Christian Grønn var han en ivrig seiler. I folketellingen for 1875 bodde Høiesteretsadvokat George Wegner, 28 år gammel, sammen med Tjenestepige Marthe Johannesen, 22 år gammel og født på Hedemarken, i Prinsens gate 13. Rolf B. Wegner skriver:

Georges advokatforretning kastet godt av seg, og han hadde en god økonomi. Men han begravde seg ikke i dokumentmapper på sitt advokatkontor. Tvert imot, han likte å reise. Om sommeren dyrket han seilsporten i Christiania-fjorden sammen med gode kamerater. Seilsporten interesserte ham såpass mye at han anskaffet seg sin egen seilbåt. George var en vakker mann. Dertil kom at han hadde en sympatisk fremtreden. (...) I en periode var det i familien oppstått engstelse fordi George var kommet inn i et kameratmiljø hvor det vanket ganske mye alkohol. Det var ingen tvil om at han ved flere anledninger hadde drukket mer enn han burde. (...) På slutten av året 1880 begynte George å føle seg noe dårlig. Det ble konstatert en lungesykdom. Denne ble etter hvert drevet tilbake. Legen rådet ham til en sjøreise til sydlige strøk for å søke rekreasjon i det friske havklimaet.

3. september 1881 døde han av en blodstyrtning ombord på barken «Gilead» som lå ved Melbourne i Australia. Han ble begravet samme dag på Melbourne General Cemetery.

Han var sønn av industrimannen Benjamin Wegner, som hadde store eierinteresser innen bergverk og trelast i Norge, og moren tilhørte bankierdynastiet Berenberg som eide Berenberg Bank i Hamburg. Han var oppkalt etter familiens venn og britisk konsul i Christiania George Mygind; han var også gudsønn av Storbritannias generalkonsul i Norge John Rice Crowe og av regjeringsadvokat og høyesterettsdommer Eskild Bruun. Faren kom til Norge i 1821/22 som administrerende direktør og medeier i Blaafarveværket. Familien bodde da han ble født på Frogner Hovedgård, men flyttet til Christiania i 1849. Familien eide også Frognerseteren og lystgården Dronninghavn på Bygdøy.