Benedict Jenssen

Mathias Benedict Jenssen (født 2. desember 1822 i Mosvik, død 13. februar 1883 i Mosvik) var eier av Vinje bruk i Mosvik fra 1851 til sin død i 1883, og ordfører i Ytterøy 1862-67 og i Mosvik og Verran 1867–1882.

Han var eldste sønn av Anthon P. Jenssen, som kjøpte Vinje bruk i 1820. Benedict fikk handelsutdannelse ved Musselburg Academy i Skottland, og var knyttet til forretningslivet i noen år før han i 1849 overtok driften av Vinje. Han fikk skjøte på gården i september 1851.

Han giftet seg i 1849 med Anna Margrethe Knudtzon fra Kristiansund (1830-1856); hun var datter av kjøpmann, konsul og stortingsrepresentant William Leslie Knudtzon. De fikk 5 barn, hvorav 3 levde opp. Anne Margrethe døde i barselseng i 1856. Benedicts søster Anne Margrethe var gift med brukseier Herman Løchen på Sundnes bruk i Inderøy.

Benedicts dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie. Benedicts søsterdatter Gudrun Løchen Drewsen har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien Man minnes mangt (1937). Benedicts datterdatter Molla Mallory vant flere tennismesterskap i USA, og fikk en bronsemedalje i tennis under Sommer-OL 1912.

I hans tid som eier av Vinje ble det satset på brenneri, skogbruk, gårdsmeieri, okseoppdrett – med eksport til England, ysteri med vekt på geitost, og variert husdyrhold. Omfattende potetdyrking, men i mindre grad korn. Han mottok landbruksmedaljen i 1882.

Benedict Jenssen satt i kommunestyret fra 1849, og var ordfører i 22 år, først i Ytterøy kommune og etter kommunedelingen i 1867 i Mosvik og Verran kommune. Han var med på å stifte Ytterøens Sparebank i 1862, og på å etablere Nordre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskap i 1860. Sammen med svogeren Herman Løchen og Hans Jelstrup fra Levanger sto han også bak etableringen av Indherreds Dampskibs-Selskab i 1956. Han hadde også en rekke andre offentlige verv. Han var høyremann og ble foreslått som stortingsmann av høyrevalgmennene i Nordre Trondhjems amt ved stortingsvalget 1882, men ble ikke valgt.

Ved Benedict Jenssens død i 1883 viste det seg at gården var insolvent. Sønnen, ingeniør Anton William Jenssen forsøkte å drive gården en tid, men måtte i 1885 selge til Benedicts fetter Anton Mathias Jenssen (1818–1895). Anton Mathias Jenssen verken bodde på eller drev gården selv, men overlot driften til sønnen Einar Jenssen, som overtok gården i 1896.