Augusta Hagerup
Quick Facts
Biography
Charlotte Augusta Hagerup (født 29. oktober 1814 i Flekkefjord, død 1898) var en norsk pedagog, lærerinne ved Nissens Pikeskole og en av de første kvinnelige forfattere av lærebøker.
Hun startet ved skolen i 1851 og overtok i 1865 etter Hartvig Nissens svigerinne Kaja Aas som skolens førstelærerinne frem til august 1885, da hun ble etterfulgt av Anna Henriette Paus som satt 1885–1909.Augustautga selv en lesebok for barn, tolv år efter Henrik Wergelands bok. Der bruker hun nettopp endel av Wergelands stoff.I 1865 utga hun en bok for mellomskolen, sammen med sin arbeidsgiver (H. Nissen).Med Grossererens familie fra 1862 ble hun også en av landets første kriminalforfattere, den handler om en bokholders utpressing av sin arbeidsgiver. Sammen med søsteren Emma Hagerup (1812–85) dannet hun forfatterbegrepet «E. A. Hagerup».Søsteren hadde utgitt bøker allerede i 1856 (Tantens testamente). Søstrene oversatte flere føljetonger (den første i Christiania-Postens Feuilleton, 1857), samt endel bøker, blant annet to Heidi-bøker av Johanna Spyri i 1882 og 1883). De skrev endog en bok fra ville vesten.
De var døtre av sorenskriveren i Flekkefjord Caspar Peter Hagerup(1777–1840)og søster til Henrik Steffens Hagerup (1806–59) kontreadmiral og statsråd.
- Se Hagerup (slekt)
Utgivelser
- En Lærerinde ved Nissens Pigeskole (1856). Norsk læsebog for Begyndere : samlet og udgiven nærmest til Brug i de lavere Klasser i Nissens Skoler. Malling. [Utgitt anonymt. 260 sider. Utkom i 5. utgave i 1878]
- Augusta Hagerup og Hartvig Lassen (1865). Norsk Læsebog for Mellemklasserne.
- Anonym (1862). Grossererens familie. Christiania.
- Augusta Hagerup (1873). Kryb saa gaar det, en Fortælling for Børn. Mallings.
- E. A. Hagerup (Emma og Augusta) Hagerup (1921). Præriens hvite Ganger. Kristiania. [Først utgitt i Børnenes Blad i 1872]
Litteratur
- Einar Boyesen (red.): Nissens pikeskole 1849–1924, Oslo 1924
- Nils A. Ytreberg: Nissen pikeskole 1849–1949, Oslo 1949
- Nissens Pigeskole og Privatseminar, Christiania, 1900