Andreas Djurhuus

Andreas Djurhuus (født 30. august 1817 i Tórshavn på Færøyene, død 17. mars 1879 på Frederiksberg i Danmark) var en færøysk luthersk prest og lagtingsmann.

Han ble født på Húsagarður (Húsum) i Tórshavn som sønn av kongsbonde Johannes Olaus Djurhuus og hustru Malene Mikkelsdatter Danielsen. Farsslekten Djurhuus nedstammet fra hans oldefar, danske Christen Jensen Djurhuus, som var prost på Færøyene. Farfaren Andreas Christensen Djurhuus var også prost. Moren var av en gammel kongsbondeslekt på Velbastaður. Andreas hadde brødrene Hans Olaus og Johan Christian Djurhuus, som begge ble lagtingsmenn. Lagtingsmann Jens Hendrik Djurhuus var deres tremenning. Deres søster Maren Vangine Djurhuus giftet seg med sorenskriver Emil Kock, hvis datter Anna Dorothea Maria Kock ble gift med amtmann og landstingsmann Christian Bærentsen.

Etter studentereksamen i 1836 studerte han frem til teologisk embedseksamen i 1841, deretter alumnus ved Borchs Kollegium. Han giftet seg i København i 1843 med Maria Augusta Hagen, datter av skipskaptein Jens Børresen Hagen. Mot slutten av året ble det klart at han kunne vende hjem til Færøyene, idet han ble utnevnt til sogneprest på Suðuroy, hvor han ble ordinert året etter. I 1850 ble han utnevnt til sogneprest på Suðurstreymoy med bolig på prestegården i Sandagerði i Tórshavn. I 1855 ble han også prost på Færøyene, som sin farfar og oldefar før ham.

Djurhuus var innvalgt på det færøyske Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1852 til 1854. Deretter møtte han som selvskrevent medlem i kraft av embedet som prost fra 1855 til 1867.

Djurhuus ble i 1867 beskikket til sogneprest i Store Magleby på Amager. Han tok avskjed i 1877.

Han ble i 1862 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.