Andreas Borrichius

Anders Iverssøn Borch (født 4. januar 1664 på Gjermundnes i Romsdal, død 23. juli 1709 i Trondheim) var en av sin tids mest lærde filologer og rektor ved Trondheim katedralskole fra 1693 til 1709.

Bakgrunn

Anders Ivarssøn, som han opprinnelig het, var født på Gjermundnes (tilhørende Veøy)- i dag Vestnes kommune på sørsiden av Moldefjorden i Romsdal. Han var sønn av biskopsdatter Anna Ludvigsdatter Munthe (1639–1688) og godseier og fogd Iver Anderssøn (før 1630–1683) som også var toller på Molde.Barna fikk etternavnet Munthe etter moren, som har vært kalt moren til «Munthe fra Romsdalen». Via faren var han en tremenning av presten Petter Dass.

Etter å ha gått Trondheim katedralskole (latinskole) tilbrakte han fra 1681 noen år ved København Universitet. Der studerte han til en baccalaureus 1682 i hebraisk og diverse naturfag mens han losjerte hos den danske Oluf Borch (1626–1690), som var professor i filologi såvel som botanikk og kjemi. Oluf Borch stod for en polyhistorisk læremåte der man i stedet for spesialisering skulle fremdyrke universalgeniet som visste meget. Anders Ivarssøn trivdes og fikk sin læremesters tillatelse til å anta navnet Andreas Ivarides Andreas Borrichius Borch.

Virke

Det var som Anders Borch han i 1687 returnerte til Trondheim som viserektor (konrektor) for Simon Hof (1634–1708), som siden 1667 hadde sittet som rektor ved nevnte latinskole.Men først måtte han ta cand.mag. og i 1693 (etter at Hoff hadde gått over i en lektor-stilling) tiltrådte Anders som rektor og satt i denne stilling til han døde i 1709.

Ifølge den danske historiker Hans Gram (1685–1748) var Andreas Borch landets mest lærde på denne tiden, og bortsett fra slektningen Ludvig Holberg (1684–1754; også av Munthe-slekt), også den eneste som hadde gjort seg bemerket i utlandet.

Anders Ivarssøn/Borch etterlot seg flere skrifter som også ble publisert i utenlandske og anerkjente tidsskrifter. Mest skrev han om leksikografi og litteraturhistorie. Han ble tilkalt som sakkyndig ved obduseringen av greve Peder Griffenfeld (1635–1699). Han fikk ellers samlet inn nok til at de i 1702 kunne bygge ny skole, som brant i 1708.

Borch døde så i 1709 og ble begravet under gulvet i Nidarosdomens søndre kors.Det ble sagt at hans tidlige død kom av det sjokk som brannen var, men også at han var mye i konflikt med sin dominerende sjef, biskop Peder Krog (1654–1731).

Blant hans elever finner man den senere biskop Niels Dorph (1681–1758) fra Beitstad utenfor Steinkjer og senere biskop i Christiania, Eiler Hagerup d.e. (1684–1743) fra byen og ble biskop samme sted, han Peder Hersleb (1689–1757) fra Steinkjer som ble biskop i Akershus og i Danmark, og den senere rektor ved katedralskolen Thomas von Westen (1682–1727) som hadde oppholdt seg i Anders' hjemkommune Veøy i lengre tid.

Anders arvet ved morens død i 1688 en stor formue. Han giftet seg i 1691 med Barbara Hoff (født 1665) som var rektor Simon Hoffs datter; forøvrig samme dag som Simon Hoff giftet seg for andre gang. Døtrene Anna Borch og Karen Borch døde ugift i høy alder mens Margrethe Borch giftet seg med presten Thomas Olsen (død 1710).

• Andreae Borrichii (1686). Dissertatio de Romae urbis primordio, & ambitu, ad usq; Cæsaris Aureliani ævum. Hafniae: Weringius. 
• Andreae Borrichii (1688). de Persico imperio, et recta numerandarum LXX. Danielis hebdomadum ratione. Hafnia. 
• Vindiciæ latinitatis purioris, 1706