Thea Seip

Thea Seip (født som Sina Dorthea Tostensdatter Trøften 18. juni 1851 i Nord-Odal,, død 25. oktober 1933 i Stjørdal) var kvinnesaksforkjemper og grundtvigianer, og hun arbeidet med folkehøgskole og tuberkulosesaken. Hun var gift med Karl Seip, og sammen hadde de døtrene Ellen Seip, Signe Seip og Inger Seip.

Thea Seip vokste opp i et grundtvigiansk hjem sammen med en stor søskenflokk. Særlig kom jentene på Trauten til å utmerke seg, og ved siden av Thea, spesielt Mathea Trøften, Oline Galtvik og Hanna Haug. Thea flyttet fra Odalen da hun giftet seg, men barndomsbygda ga en viktig ballast for det uvanlige og interessante livet hun levde. Faren var Tosten Trøften, stortingsmann og ordfører i Nord-Odal. Hjemme holdt de både Ole Vig og Eilert Sundts Folkevennen og Aasmund Olavson Vinjes Dølen. Jonas Lie var en husvenn, og både Ivar Aasen og Aasmund Olavson Vinje besøkte Trauten. Tosten samlet huslyden og naboer til opplesingskvelder, hvor han sjøl leste fra boksamlinga som inneholdt både Ludvig Holberg, Henrik Wergeland og Andreas Munchs store Norgeshistorie. Han hadde lest alt Bjørnstjerne Bjørnson utga. Det var dessuten i Trøftens tid som ordfører at skoleloven av 1860 ble innført, og Nord-Odal gikk over fra omgangsskole til fastskole. Da Tosten døde døde i 1868 var skolevesenet i Nord-Odal til forbilde for andre.

Men også fra morssida fikk Thea og søsknene viktige impulser. Inger var fra Øststua Haug, hvor faster Rønnaug bodde som enke. Rønnaug ble kalt «Mor Amble» og var gift med skolelærer ved Waisenhuset i Kristiania, Thomas Amble fra Sogn. Mor Amble kom svært tidlig til forståelse med Grundvigs frilynte religion, og da hun kom tilbake til Odalen etter at sønnen klarte seg sjøl, ble Nord-Odal «en av de bygder i Norge, som ved denne sjelden oplyste interesserte kvinde først blev gjort kjendt med Grundtvigs liv og arbeide for kirke og skole blant Nordens folk». På denne måten fikk Mor Amble vridd Nord-Odal over fra Haugianernes pietistiske dominans til en mer frilynt.

I 1870 møtte Thea Karl Seip hjemme i Nord-Odal. Karls far var sogneprest i bygda og deler av oppveksten tilbrakte Karl der. De to var hemmelig forlovet da de i 1873 deltok på et bibelkurs som Christopher Bruun holdt på Vonheim. Der kom Karl til å bo på Aulestad, og ble direkte bindeledd mellom eieren av garden og Bjørnstjerne Bjørnson da han kjøpte eiendommen samme året. I 1874 giftet Thea og Karl seg i Sand kirke, og de bosatte seg i Kristiania, hvor Karl fikk jobb ved Botsfengselet. Der ble også døtrene født, Signe i 1876, Ellen i 1878 og Inger i 1882. I året mellom de to første døtrenes fødsel kom Karl Seip ut med En liden Visebog for Hjemmet, som skulle bli bedre kjent som Seips visebok og er en del av norsk kulturarv. Boka er trykt i over en halv million eksemplarer. Familien ble værende i hovedstaden til 1883, da Karl fikk embete i Åfjord.

Vel framme i Åfjord tok Thea og Karl Seip til å arbeide med å etablere en folkehøgskole på Å. Karl var sjøl lærer ved skolen, med skiftende hovedlærere. Det var gutteklasse og jenteklasse annahvert år, og de årene jentene var elever, underviste Thea i husstell sammen med søstera Oline som fortsatt var ugift. I 1890 fikk Karl embete i Frosta, og familien flyttet dit.

Thea engasjerte seg også politisk, og ved Nordisk kvindesagsmøde i Kristiania den 3.–7. juli 1902 deltok hun som delegat for Landskvindestemmeretsforeningens ledd på Frosta. I hovedstaden møtte hun søstera Mathea som sammen med Marthea Rovelstad representerte Odalen. Thea skrev også lesestykker for barn, trykt i to ulike leseverk. I Lesebok for folkeskolen er 30 av 70 forfattere kvinner. I verket Norsk lesebok er også Thea med. Lesebok for folkeskolen er skrevet av Christian Killengreen og Anna Sethne. Hun var en ledende pedagog, rektor ved Sagene skole i Oslo.

Fra 1898 var Karl skoledirektør i Trøndelag, og fra 1908 kirke- og undervisningsminister. Døtrene Ellen og Signe var nå voksne, mens Inger døde i 1884. Karl døde i 1909. Da hadde familien i ei tid bodd på Lillehammer.

Saltburå kysthospital

I 1911 opprettet Thea Seip et såkalt kysthospital for tuberkuløse barn, såkalt skrofuløse barn. Thea var bestyrer, med døtrene som ansatte. Ellen, utdannet lege, hadde det medisinske ansvaret, og Signe arbeidet som pleier. Nå ble det en ny arbeidshverdag for Thea, og etter hvert var Ellen ansvarshavende lege ved tre tuberkuloseinstitusjoner i regionen. Saltburå, Nylænne og Kleivan lå alle tre på Vikanlandet. I 1916 kjøpte Trondhjems lægeforenings tuberkulosekomité sjukehuset, men overlot fortsatt bestyrelsen til Thea Seip fram til Trondheim kommune tok over i 1924.

I 1924 skaffet mor og de to døtrene seg en egen villa på Laukberget i Stjørdal, like ved barnehjemmet på Saltburå, og Thea sluttet som bestyrer, 73 år gammel. På Laukberget bodde mor og døtre sammen til Thea døde 25. oktober i 1933.