Per Danielsen

For krigskorsmottakeren, se Per E. Danielsen.

Per Danielsen (født 19. desember 1953 i Kirkenes) er en norsk advokat med møterett for Høyesterett. Danielsen har spesialisert seg på injuriesaker og har ført flere saker som har fått stor omtale i mediene.

Danielsen er utdannet jurist og statsviter. Før advokatkarrieren arbeidet han som journalist, vaktsjef og lederskribent i Aftenpostens politiske avdeling, 1979–83. Han var også medeier og aktiv i to informasjonsbyråer. Han har drevet egen advokatpraksis siden 1986, først i Advokatfirmaet Sveen & Danielsen ANS (sammen med advokat Even Sveen), siden 1989 i eget firma. Han eier og driver Advokatfirmaet Danielsen & Co. Hans spesialiteter er prosedyre, ærekrenkelser/privatliv/ytringsfrihet, Økokrim-saker, foreningsrett, menneskerettigheter og erstatningsrett.

Per Danielsen har tidvis vært omstridt. Han er bror til politikeren Dag Danielsen.

Danielsen vokste opp i Kirkenes. Faren kom fra Østerdalen og var flyger i forsvaret, mens moren var fra Kirkenes og var utdannet lærer. Familien flyttet mye rundt siden faren jobbet i Forsvaret og SAS. Etter noen år i Kirkenes flyttet de til Oslo der Per Danielsen tilbrakte resten av barneårene og ungdomstiden.

Under tiden som elev ved Teisen gymnas var Danielsen meget aktiv i organisasjonsarbeid. Han var både skoleavisredaktør og leder av gymnassamfunnet. På samme tid var han formann i Østre Aker Unge Høyre, nestformann i Oslo Unge Høyre og organisatorisk leder for Ja til EF for hele Oslo øst ved folkeavstemningen i 1972. Under studietiden ble han valgt som nestleder i Den Konservative Studenterforening (juridisk fakultet), formann for Oppsal Høyre og medlem av Høyres representantskap. Han var med i ledelsen i menneskerettighetsorganisasjonen Moderat Ungdom fra 1972 til organisasjonen opphørte rundt 1985. Han var også aktiv i Komiteen for Sydøst-Asia (til støtte for USAs krig i Vietnam) og var generalsekretær i Norsk-Vietnamesisk Forbund i noen år.

Samtidig som han studerte var Danielsen journalist i Aftenposten, og han fikk fast jobb der etter fem–seks år. Han arbeidet i politisk avdeling og skrev blant annet lederartikler.

Danielsen har skrevet en rekke fagartikler i juridiske tidsskrifter som Lov og Rett og Juristkontakt. Han har blant annet hatt Økokrims lengste sak (over 12 år),som endte med at klienten ble tilkjent erstatning fra Økokrim i Høyesterett i 2004, og en av delengste i retten i 2004 (fire måneder, bedragerisak), i tillegg til å ha vært forsvarer i flere andre Økokrim-saker. Han har hatt flere menneskerettighetssaker til behandling hos Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og har som eneste advokat fra Norge prosedert for Högsta Domstolen i Sverige.

Som første advokat i Norge innledet han en klagesak mot Norge i Strasbourg fordi norske domstoler ikke hadde dømt norsk presseorgan i injuriesak. I 2009 ble Norge enstemmig dømt for flere brudd på injurievernet. På vegne av klienter har han hatt saker mot alle store og mange små aviser i Norge, også mot NRK og TV 2.

Disiplinærnemnden har tidligere forsøkt å frata Danielsens advokatbevilling. Danielsen vant både mot Disiplinærnemnden og Tilsynsrådet.

I 2000–2001 var han advokat for sin bror, Dag Danielsen, og de andre i Oslo FrP som hadde blitt ekskludert og suspendert i 2000. Tidligere hadde han i flere år hatt oppdrag for Carl I. Hagen, men valgte denne gang å representere de som mente seg utsatt for overgrep av Hagen.

Danielsen har også representert de tidligere stortingsrepresentantene Steinar Bastesen og Jan Simonsen, byråd Henning Holstad, travkusken Atle Hamre, Ulf Hammern fra Bjugn-saken, bokhandleren i Kabul, flere journalister, advokater og dommere og har prosedert de fleste av personvernsakene i Høyesterett de siste tiår på vegne av forskjellige klienter.

I perioden 2009 til 2012 hadde han en injuriesak gående overfor Trygve Hegnar. Saken gikk flere omganger i retten der Hegnar til slutt ble frikjent. Bakgrunnen var at Hegnar nektet å publisere et tilsvar fra Danielsen i bladet Kapital.

• Advokatfirmaet Danielsen & Co
• Egentlig hyggelig (portrettintervju i Dagbladet, 2006)