Mai Sewell Costetti

Mary Elizabeth Clare (Mai) Sewell Costetti (født 30. april 1892 i Kristiania, død 23. mai 1975 i Firenze) var en norsk journalist, keramiker og forfatter, bosatt i Firenze og kjent for sine bidrag til kulturutveksling mellom Italia og Norge.

Hun var datter av bankmannen Thomas Sewell (1847–1913) og Anne Christine Marie Aschehoug (1860–1926). Faren var av den britisk handelsslekten Sewell mens moren var datter av rettsfilosofen Torkel Halvorsen Aschehoug (1822–1898) og av Aschehoug (slekt).

Hun tok middelskole-eksamen ved Conradis pikeskole og examen artium på latinerlinjen ved Frogner skole i 1911, med blant andre fjellklatre-pionéren Therese Bertheau (1861–1936) blant lærerne. Hun gikk nå inn i en tiårsperiode som lærer.

Fra 1914 til 1922 var hun gift med juristen Erling Manner (1888-1966) og het da Mai Manner og var en tid guvernante til Barthold A. Butenschøn (1904–2001).I 1915 var hun i følge med blant andre Alf B. Bryn der hun besteg Store Skagastølstind, Midtre Skagastølstind og Berges skar.

I 1923 møtte hun den italienske maleren Giovanni Costetti (1874–1949) som hadde markert segsom motstander avfascismen som rådet i Italia fra 1922 til 1943. De giftet seg i 1928 og Mai ble mannens sekretær og arrangerte utstillinger. De bodde i Settignano rett utenfor Firenze, i en villa opprinnelig oppført av Filippo Strozzi (1428–1491), men gikk omkring 1936 i landflyktighet, til Sveits, Frankrike, Holland og etterhvert Norge.

Fra 1922 til 1923 studerte hun keramikk sammen med Lalla Hvalstad (1875–1962) ved Scuola delle Ceramiche i Faenza, Italia. Senere hadde hun utstillinger i Danmark og Italia, og drev design av brukskunst som også ble eksportert til Norge.

I 1937 var Costetti utstilt sammen med Kai Fjell (1907–1989) i Kunstnernes Hus, og paret gjenopptok kontakten i Enebakk med kunstnerparet Barthold A. Butenschøn og Ragnhild Butenschøn (1912–1992).

Costettiene vendte tilbake til Italia i 1948 og villaen i Firenze. Etter hans død den 3. september 1949 arrangerte Mai og Enrico Vallechi minneutstillingen Vita e morte, poesi e designi i samarbeid med Galleria dell'Accademia della Arte i oktober 1950. Hun gjorde seg på 1950-tallet mer gjeldende som journalist med jevnlige Firenze-brev til Aftenposten, Stavanger Aftenblad og VG. Mai skrev også for den italienske Il Ponte utgitt i Firenze av Piero Calamandrei (1889–1956) som hun kjente godt. Hun var «Firenze-korrespondent» for NRK med sine radiokåseri og -reportasjer.

I byen bodde også kunstkritiker Nic. Stang (1908–1971) og minister Sigurd Bentzon (1877–1956), og med disse samarbeidet hun om foreningen «Gli amici d'Italia» i Oslo. De utferdiget en oversikt over nordmenn bosatt i Firenze, herunder Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Vilhelm Krag, Lorentz Dietrichson, Bernt Lie, Jonas Lie, Nils Kjær, Jens Thiis, Hans E. Kinck. Det munnet ut i Den internasjonale festdagen i Firenze viet Norden, den 14. mai 1955.

I 1963 mottok hun St. Olavsmedaljen, en medalje etablert i 1939 «til belønning av fortjenester ved utbredelse av kjennskap til Norge og fremme av forbindelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet». Etter hennes død i 1975 ble ektemannens verker i 1976 donert og stilt ut i Sal 29 i Palazzo Pitti sitt Galleria d'arte moderna med navnet Legato Mai Costetti (arven etter Mai Costetti).

• Mai Sewell Costetti, red. (1953). Il Ponte 9:11, Democrazia e socialismo in Scandinavia. s. 1481-1607. 
• Mai Sewell Costetti (1960). «Danilo Dolci og vi». Samtiden (10). 
• Mai Sewell Costetti (1966). Det nye Italia. Frigjøring fra fortiden. Aschehoug.  [144 sider]