Gudrun Cappelen

Gudrun Cappelen (født 15. desember 1910 i Gjerpen, død 2. mai 1997 i Skien) var en norsk husmor, kjent som motstandskvinne, foreningskvinne og politiker (H). Gudrun Cappelen, født Knudsen, var oppvokst i Porsgrunn, tok eksamen artium 1929 på Nissens Pikeskole i Oslo, og hadde deretter et kort studieopphold i Berlin.

Gudrun Cappelens foreldre var Anne Margrethe («Mosse») Knudsen født Prytz, datter til Torolf Prytz, og Erik Cappelen Knudsen, Borgestad gård, sønn til statsminister Gunnar Knudsen.

Gudrun ble i 1931 gift i Oslo med senere sorenskriver Didrik («Dixe») Cappelen, Skien. De har fire barn Didrik, Erik Johan, Anne-Margrethe og Hans som alle har etterkommere.

Etter at Dixe Cappelen ble arrestert av nazityskerne den 30. august 1940, tok Gudrun Cappelen aktivt opp motstandsarbeid mot den tyske okkupasjonsmakten. Hun var bl.a. kurer mellom motstandsgrupper i Grenland og Oslo, mens hun reiste på besøk til sin mann som satt i Oslo fengsel.

Da hun fikk vite at hennes mann måtte regne med dødsstraff, planla og organiserte hun hans legendariske flukt den 30. januar 1942 fra fengslet i Åkebergveien. Hun rådførte seg imidlertid først med representanter for Hjemmefronten i Oslo, gjennom mannens bror Hans Cappelen, og etter at han var blitt arrestert av nazistene, gjennom sin fetter Torolf Prytz jr. Hun rådførte seg også med Hjemmefronten lokalt i Grenland gjennom søsterens mann Arne Qvenild. Både Qvenild og Prytz deltok i selve flukten med risiko for sine egne liv.

Gudrun og Dixe Cappelen var 14 dager sammen i dekning i et bolighus i Oslo, før de flyktet til Sverige. De dro til Halden og snek seg så over isen ved Svinesund om natten, med giftampuller klare hvis det skulle gå helt galt. De begge arbeidet i 2 1/2 år for den norske legasjonen med underkontorer i Stockholm; hun bl.a. med matlaging for polititroppene og som hjelpepleier på sykehus. Begge arbeidet deretter i 1944-45 for regjeringen i London; hun bl.a. på telefonsentral. Gudrun Cappelen dro i april 1945 til Stockholm og den 15. mai 1945 videre til Norge og Borgestad gård der de tre barna hadde vært hos hennes foreldre mens hun og mannen var flyktninger.

Gudrun Cappelen fikk Deltagermedaljen i 1990.

Gudrun Cappelen var aktiv i foreningsarbeid som styremedlem i Skien lotteforening 1945-49, leder av Skien husmorlag 1949-56, viseformann i kretsstyret 1953-56, leder av Skien kvinneråd 1966-70 og 1970-74, medlem av Skien skolestyre 1947-62, stifter av Museets Venner i 1973 og dets leder 1974-79.

Etter at hennes mann sluttet i aktivt politisk arbeid, ble hun medlem av Skien bystyre i 1968-76 for Høyre.

Gudrun Cappelen arbeidet i flere år med å ordne familiene Cappelens og Knudsens omfattende og gamle privatarkiver. De var oppbevart på Borgestad og hun medvirket til å få arkivene flyttet til Riksarkivet.

• «En eventyrlig krigshistorie – fra 20 år tilbake: Med dødsdom hengende over seg kom Skiensmann ut av fengselet», avisen Varden, Skien, lørdag 27. januar 1962
• Chr. A.R. Christensen: Dåd. Med livet som innsats i krigstidens Norge, Oslo 1965, side 62-77
• Gudrun Cappelen: «Noen av mine krigsopplevelser», Telemark historie, nr 11-1990, Bø i Telemark 1990, side 44-45
• Ronald Haakonsen m.fl. (redaksjon): «"Gestapist" reddet dødsdømte Cappelen», Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45. Utgitt av Skien Historielag, Skien 1995, side 116-118
• Wilhelm Münter Rolfsen: Usynlige veier. Fra Edderkoppens og flyktningeksportens historie (1. utgave Oslo 1946 og 2. utgave:) Oslo 1995, side 62-66
• Tor Kjetil Gardåsen: Best i vest Falkum – en bydel i Skien, Skien 2003, side 104.
• Lambrecht Haugen: Cappelen-slekten 1627-2008, Rosendal 2008, side 103 (bilde), 107, 137 (bilde) og 149.
• Didrik Cappelen: «Et februarbrev til Jens Christian Hauge», Slekt og data, nr 1–2013, Oslo 2013, side 18-20 (om flukten i 1942 og med bilder)
• Hans Cappelen: «Fra tante Majas dagbok i Skien under krigen», Ætt og Annet nr. 2-2013 Jubileumsutgave, Skien 2013, side 47-52 (om slektsforhold og med bilde)