Gjermund Grivi

Gjermund Nilsson Grivi (5. april, 1867 - 10. mars, 1954) var en sakfører, gårdbruker, sorenskriver og stortingsmann fra Bø i Telemark. Han var sentral da venstrelag ble stiftet i Bø i Telemark i 1893, og representerte partiet på Stortinget i til sammen 18 år.

Grivi var sønn til lensmannen i Bø i Telemark. Han ble student i 1886 og cand. jur. fem år senere. Fra 1891 var han overrettssakfører og fra 1894 i tillegg bruker av farsgården. Grivi var medlem av herredsstyret i en rekke år, ordfører 1898-1915. Perioden 1915-36 var han sorenskriver for Nedre Telemark.

I 1913 ble han medlem av vassdragskommisjonen, en posisjon han hadde til 1920. Grivi var en ledende talsmann mot at utenlandsk kapital skulle få makt, under striden om konsesjonslovene.

Perioden 1903-06 var Grivi 2. representant fra Bratsberg amt på Stortinget. Fra 1906 til 1912 representerte han enmannskretsen Austre Telemark. Alle de ni første årene på tinget hadde han plass i konstitusjonskomiteen, fra 1908 var han sekretær i komiteen. Stortingsperioden 1910-12 var han sekretær i reguleringskomiteen og medlem av fullmaktskomiteen. Han var deretter stortingsrepresentant i tre åtskilde periodar; 1916-18, 1922-24 og 1928-30. Perioden 1916-18 var han formann i landbrukskomiteen og to sesjonar medlem i utanrikskomiteen, samt odelstingspresident 1916-17. Han var formann av skog- og vassdragskomiteen 1922-24 og medlem av utenrikskomiteen 1923-24. I sin siste periode på Stortinget var han medlem av skog- og vassdragskomiteen.

Han var også formann i mottakelseskomiteen da Kong Haakon skulle presenteres for Stortinget i 1905

Han var også en sterk pådriver for å få jernbanen om Bø og ikke direkte fra Gvarv til Lunde, (denne strekninga vart populært kalla Grivisvingen).

Grivi var leder av Stortinget sin avholdsgruppe 1910-12, og hele tiden en aktiv målmann.

• Lindstøl, Tallak:Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914