Christian Lerche

For legen, se Christian Lerche (lege)

Christian Lerche (født 8. juni 1712 i Musse herred på Lolland i Danmark, død8. oktober 1793 i Ars herred på Sjælland i Danmark) var en dansk kontreadmiral, som i deler av sitt liv virket i Norge. Han eide øya Tautra i perioden 1762–1768, og sto bak oppbyggingen av lystgården Lerchendal i Trondheim.

Lerche ble født inn i den danske adelsslekten Lerche. Hans farfar, etatsråd Cornelius Pedersen Lerche (1615–1681), ble opptatt i den danske adel ved adelsbrev i 1660. Slekten hører dermed til den såkalte brevadel.

Lerches foreldre var etatsråd Christian Lerche (1667–1720) og hoffdame Sophie Ulrikke von Reichau (1689–1745). De giftet seg i 1711. Dette var farens andre ekteskap. Christian var eneste barn i dette ekteskapet. Fra det første hadde etatsråden fem barn. Tre av disse levde ennå mens Christian vokste opp.

Christians far døde i 1720, og i 1723 giftet hans mor seg med oberst Christian Ulrich von Hausmann (1684–1732). De fikk ingen barn sammen. Etter at von Hausmann døde, giftet moren seg med generalmajor Jacob Friderich von der Lühe (1675–1747) i 1735.

Familien var nær knyttet til kongefamilien, hans mor var i sin ungdom hoffdame for prinsesse Sophie Hedevig, og hans far var først pasje, senere kammerjunker hos Christian V, og ble utnevnt til etatsråd i 1705.

Christian Lerches tremenning, geheimeråd og general Christian Lerche (1698–1757), kjøpte i 1742 eiendommen Østrupgaard. Han bygget en ny hovedbygning på godset. I 1751 fikk han grevepatent, men han ville ikke opprette et lensgrevskap, som etter hans død ville ha tilfalt kronen fordi han var barnløs. I 1754 ga han godset navnet Lerchenborg og i 1755 ble Lerchenborg stamhus for hele Lerche-slekten, som dermed fikk arverett til godset. Etter at greven døde, eide enken Lerchenborg i ni år, til kontreadmiral Christian Lerches sønn, geheimeråd Georg Flemming Lerche arvet det. Hans sønn, Christian Cornelius Lerche, overtok stamhuset i 1798. Christian Cornelius Lerche ble utnevnt til lensgreve i 1818.

Christian Lerche ble født på herregården Nielstrup på Lolland. Gården var kommet inn i familien i 1664, da hans farfar overtok den.

Ett år etter at faren døde, ble Christian innskrevet som volontør ved Søe Cadet Compagniet, bare ni år gammel. I 1726 avanserte han til kadett, og samme år gjorde han sin første reise med orlogsskipet Slesvig.

I 1729 søkte han avskjed, etter råd fra sin stefar, ettersom Frederik IV hadde bestemt at antall sjøoffiserer skulle reduseres, og fremtidsutsiktene så mørke ut.I København ble han nå undervist i «Fortificationen, Riiden og meere i Tegne Konsten». Da Frederik IV døde i 1730, håpet Lerche å komme i kongelig tjeneste, som kammerjunker, men det var ingen stilling å få, så han bestemte seg for å kjøpe en sekondløytnantplass i det Nordenfielske gevorbene Regiment, under generalmajor Johan F. Frølich. Han hadde første vakt i sin nye stilling på Fredriksten festning ved Halden i januar 1734.

I 1732 giftet Christian Lerche seg med sin mors kusine, comtesse Hilleborre Levine Holck. Hun døde i 1749. De fikk fem barn sammen. Da Lerche skrev sin selvbiografi på Lerchenborg i 1786, levde ennå tre av barna: sønnen, geheimeråd Georg Flemming (1735–1809), som eide Lerchenborg, og døtrene Christiane Ulrica (1732–1803) og Margrethe (1734–1807).

Etter å ha arbeidet som sekondløytnant i omtrent sju år, uten utsikter til forfremmelse, ønsket han å forsøke noe annet, gjerne en sivil stilling, men mangelen på offiserer gjorde at han måtte bli i Norge. Nå fikk hans karriere et uventet løft: Hans kone reiste til København. Der fikk hans svoger, admiral Ulrik Frederik Suhm (1686–1753), overtalt Lerches kone til å søke om en stilling for sin mann, i hans navn, ved et kompani i sjøartilleriet. Svogeren ga ham sine anbefalinger, og Lerche fikk, «plat uvidende» stillingen som kaptein for dette kompaniet.

I 1749 døde hans kone, og de to gjenlevende døtrene ble satt i pensjon for å få undervisning i «gode Fruentimmer Nætheder og oeconomie». Der var de i omtrent tre år, til grevinne Lerche på Lerchenborg inviterte dem til å bo der.

I 1752 ble Lerche kommandert til å reise til Trondheim, for å overta som sjef for sjøinnrulleringen i det Trondhiemske district. Det var stadig endringer i organiseringen av kompaniene, og i 1755 ble han utnevnt som sjøkaptain, uten å ha søkt.

I 1762 kjøpte han øya Tautra av apoteker Otto Sommer, og bodde der i seks år. Han skrev i selvbiografien at han aldri hadde hatt det bedre enn i de årene han bodde der. Mens han var på øya bygget han, eller forbedret i stor grad, hovedbygningen på gården: «thi nogen Bygning med meget herlige Forbædringer hafde kostet meget». Gerhard Schøning omtalte gården slik i 1774: «Den har en temmelig smuk Bygning og Have...».

I 1768 ble han beordret tilbake til Trondheim, og solgte Tautra til presten Hans Thode.

I 1769 ble han utnevnt til kommandørkaptein, igjen uten at han hadde søkt.

I 1773, etter få år i Trondheim, etablerte han lystgården Lerchendal i byens utkant, på en tomt han bygslet av Elgeseter gård. Omtrent på samme tid begynte hans kusine, Cecilie Christine von Schøller, oppføringen av sitt palé, nåværende Stiftsgården, i Munkegaten. Arkitekten for denne bygningen er ikke kjent, men det har vært antydet at det kan ha vært Lerche, eller at hun ihvertfall har fått ideer til utformingen fra sin danske fetter. Årsaken til denne antagelsen er at Stiftsgården har klare likhetstrekk med Lerche-familiens palé i København, og at offiseren hadde en viss utdannelse i tegnekunst.

I 1777 fikk han helt uventet sin avskjed (dimission) på grunn av omorganiseringer av innrulleringsvesenet. Han fikk nå tittelen kontreadmiral. Alle endringene hadde gjort hans tidligere trange økonomiske kår, ekstra vanskelige. Han solgte Lerchendal og reiste til København for å prøve å få en mer lukrativ stilling. Han skrev i sin selvbiografi at han angret hele sitt liv på at han forlot Trøndelag, spesielt Tautra. Den «tilstødte Svaghed» han nevner, kan være gikten og podagraen han har skrevet om tidligere i biografien, men hvilke «Chicaner» det er snakk om, står ikke beskrevet: «Tilstødte Svaghed, som begynte at yttre sig, og nogle uovervindelige Chicaner og min lidt for hastige Resolution tvang mig derfra, som ieg min Livs Tiid fortryder.»

I 1778 ble det en ledig stilling som innrulleringssjef i det Slesvigske distrikt. Han søkte – og fikk den. Han bodde deretter i Flensburg og hadde denne stillingen til 1789.

I 1793 døde Christian Lerche hjemme hos sønnen i slektens stamhus Lerchenborg.

• «Lerche - de adelige og grevelige Linjer». I: Danmarks Adels Aarbog, 1934, s. 63–93
• Lerche, Christian (1786) «Kontreadmiral Christian Lerches Selvbiografi - meddelt af Louis Bobé». I: Personalhistorisk tidsskrift, 1907, 5. række, nr. 4, s. 258–267. København, Samfundet for Dansk Genealogi og Peersonalhistorie
• P.B.G. (1923) «Lerche, dansk Adelsslægt». I: Salmonsens konversationsleksikon, 2. udg., b. XV, s. 696. København, J.H. Schultz Les i fulltekst