Valentin Karlsen

Oskar Valentin Karlsen (født 3. september 1913 i Sverige, død 18. januar 1990 i Lørenskog) var sønn av Ludvig Laurits Karlsen Lindstrøm og Anna Kajsa Vigardt (kalt Stor-Anna Vigardt). Han giftet seg i 1935 med Edevine Josefine Fredriksen. Karlsen ble frelst i 1950 og drev som evangelist og forkynner innen Pinsebevegelsen.

Edevine og Valentin fikk flere barn, deriblant sønnen Ludvig Karlsen, grunnleggeren av Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, og Daniel Karlsen, pastor som ble knivdrept i september 2010. Ekteparet Karlsen var også oldeforeldre til norsk-romani-politikeren Kai-Samuel Vigardt.

Frem til ca. 1947 het Valentin Vigardt til etternavn, men etter dette valgte han å bytte til Karlsen. Dette for å skli mer inn i storsamfunnet.

Allerede som 7-åring dro Valentin og søsteren Albertina (12 år) fra Sverige på egen hånd til Norge. Moren og faren hadde gått fra hverandre mens Valentin ennå var baby og moren reiste tilbake til Sverige etter et opphold i Norge. Etter den lange turen fra Sverige og over til Norge kom de omsider frem til stedet hvor faren Ludvig Karlsen (kalt Ludvig Trondhjemmer) bodde. Han hadde funnet seg en nye kone, Hilda Kathrine Fredriksen, og de hadde fått barn sammen. Stor ble gleden da de to barnene kom tilbake til sin far i Norge. Hilda ble deres fostermor, og barnebarna kalte henne for bestemor.

Da 2. verdenskrig brøt ut var Valentins egen familie bosatt med resten av slekten på romanileiren Furua. Ikke lenge etter okkupasjonen ble Valentin tatt til fange av tyskerne, og han ble satt i arbeid på en mel- og kornfabrikk i nærheten av der de bodde.

En dag kom Valentin i uenighet med en tysk vakt, og dette skulle få følger. Heldigvis var Valentins søster, Johanna, tilstede. Henne var veldig pen sies det og med sin sjarm og listighet klarte henne å oppholde den tyske vakten såpass lenge at Valentin kom seg hjem. Eneste mulighet for å unnslippe straff var å rømme, og Valentin var svensk statsborger, også hans mor Anna Vigardt var bosatt der.I kveldsmørket la familien <<Valle>>, <<Vina>>, lille Ludvig Karlsen og 2 døtre ut på flukt, de hadde et lite forsprang, men tyskerne var rett i helene på de. Nå hadde det seg slik at de kom ikke over grensen ved Magnor som planlagt pga. de hadde blitt oppdaget, så de dro en annen vei. Etter en lang stund kom de seg over grensen og de kom omsider frem til moren Anna. Her fikk de bo en liten stund før de flyttet nærmere bestemt Göteborg. Her bodde familien til tyskerne kapitulerte i 1945. Dette var en fin tid for familien som stadig var i vekst. Frem til ca.1947 het familien Vigardt til etternavn, men etter dette valgte de å bytte til Karlsen. Dette for å skli mer inn i storsamfunnet.

Valentin virket som evangelist og predikant, mulig han også var forstander.

• Håpets budbærer. Vera Karlsen forteller om sin bestefar Valentin, til John Granly (1992)