Sigurd Havtoresson

Sigurd Havtoresson (født ca. 1315, død ca. 1390) var sønn av ridder Havtore Jonsson og prinsesse Agnes Håkonsdatter, utenomekteskapelig datter av kong Håkon V Magnusson. Sigurd var lagmann, sysselmann, høvedsmann, riksråd og Norges største private jordeier i senmiddelalderen.

Sigurd og broren Jon tilhørte en av de mektigste slektene i Norge.De var dattersønner av kong Håkon Magnusson, og gjennom faren Havtore tilhørte de Sudrheimætten (Sørum-ætten), en mektig slekt på Romerike som trolig var etterkommere av Bård Guttormsson på Rein, og kanskje også Harald Gille. Dermed var Jon og broren av kongsslekt også på farssiden. Sigurd overtok faren Havtores hovedgård Sørum (Sudrheim) og det meste av jordegodset på Romerike, mens broren Jon fikk flere eiendommer i Borgarsysla, blant annet storgårdene Huseby i Onsøy og Borregård i Tune.

I løpet av sin politiske karriere var Sigurd blant annet sysselmann på Romerike, høvedsmann i Bergen og lagmann i Oslo. Sigurd var blant stormennene som gjorde opprør mot kong Magnus Eriksson i 1333 og i 1338-1339. Kong Magnus var Sigurds fetter; hans mor Ingebjørg og Sigurds mor Agnes var søstre. Ifølge ei pavebrev 1334 var Sigurd var med på å ta biskop Hallvard (biskop av Hamar 1320-1349) til fange. For dette ble Sigurd lyst i bann, men ble senere løst fra bannet. Etter det siste opprøret ble Sigurd og Magnus etterhvert forsonet, og Magnus gjorde i 1343 Sigurd til væpner, en ridder-tittel.

Sigurd giftet seg i 1342 med Ingebjørg Erlingsdatter, datter av drottsete Erling Vidkunsson. De etterlot seg to barn, sønnen Håkon og datteren Agnes. Agnes ble gift med svenske Jon Marteinsson, og deres sønn, Sigurd Jonsson, overtok morfarens eiendommer.

• Sigurd Havtoresson, hos Store norske leksikon
• Sigurd Havtoresson, hos Norsk biografisk leksikon