Sigurd Alf Eriksen

Sigurd Alf Eriksen (født 21. februar 1899 i Kristiania, død 20. juli 1991 i Oslo) var en norsk gullsmed, emaljekunstner, maler, kunsthåndverker og lærer ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Han beskrives som «en av forgrunnsfigurene i etterkrigstidens norske emaljekunst».

Han var utdannet ved SHKS under Jacob Prytz samtidig som han gikk i lære hos gullsmed J. Tostrup 1914–21. Han studerte videre i Tyskland 1923–26, i Wien 1927 og i Paris og Roma. Han arbeidet som leder av emaljeavdelingen hos Tostrup 1926–46 og som lærer og overlærer i gullsmedkunst og emalje ved SHKS 1938–69. Da han sluttet hos Tostrup etablerte han i 1946 sitt eget atelier, og debuterte samme år både som maler på Høstutstillingen og som kunsthåndverker på Foreningen Brukskunsts utstilling i Kunstnernes Hus. Som pensjonist bodde han i Roma 1971–75, og arbeidet der mest som maler.

Hans kunst omfatter både brosjer, skåler og skrin. Hans komposisjoner er «enten abstrakte eller består av stiliserte organiske motiver». Hn har særlig arbeidet med maleremalje og relieffemalje. Han har utført én offentlig utsmykning: et kors i Krematoriet i Sarpsborg 1961.

Eriksen fikk hederlig omtale ved Triennalen i Milano 1954, han mottok Tostrupmedaljen 1958 og Jacobprisen i 1961. Han er innkjøpt av Kunstindustrimuseet i Oslo, Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Vestlandske kunstindustrimuseum, Cooper-Hewitt Museum, Röhsska museet og Victoria and Albert Museum. Han deltok i flere representative kollektivutstillinger av norsk design i Europa, USA og Tokyo 1952–79. En retrospektiv utstilling av hans emaljekunst ble vist i kunstindustrimuseene i Oslo og Trondheim 1984.