Shamsher Prakash av Sirmur

Shamsher Prakash (født 1845, død i oktober 1898) var raja av fyrstestaten Sirmur i Punjab fra 1856 til 1898. Han var rajput og hindu.

Shamsher Prakash arvet i 1856 tronen som mindreårig og onkelen fungerte som regent. Sirmur støttet britene militært i det indiske opprøret i 1857. Shamsher Prakash støttet også britene med tropper i den andre britisk-afghanske krig. I 1889 etablerte han avdelingen Sirmur Sappers and Miners, som sønnen kumar Bir Bikram Singh ledet under Tirah-ekspedisjonen.

Etter at han ble myndig foretok raja Shamsher Prakash reiser rundt om i India for å studere moderne forvaltning og han gjennomførte deretter reformer i administrasjonen av sin egen stat når det gjelder rettsvesen, skattevesen, forstvesen, offentlige arbeid, utdanning, post- og telegrafvesen. I Shamsher Prakashs regjeringstid ble tvangsarbeid avskaffet og en smeltehytte ble åpnet.

Raja Shamsher Prakash fikk i 1867 økt sin salutt fra sju til elleve skudd. Han ble utnevnt til medlem av Det lovgivende råd under visekonge og generalguvernør Robert Bulwer-Lytton. I 1876 ble han utnevnt til kommandørridder av Indias stjerneorden og ble i 1886 forfremmet til storkommandørridder.

Shamsher Prakash etterfulgte sin far Raghbir Prakash på gaddien og ble selv etterfulgt av sin eldste sønn Surendra Bikram Prakash.