Reidar Holtmon

Reidar Holtmon (født 31. august 1914, død 25. april 1943 i Oslo) var en norsk agronom fra Oslo og motstandsmann mot det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig. Han kjempet mot invasjonsstyrken i Gausdal i 1940. Holtmon var tilknyttet Osvald-gruppen, som ble ledet av sjømannen Asbjørn Sunde. Han ble drept i kamp med Gestapo i 1943.

Han var sønn av Olav Holtmon, f. 1884 i Grue, og Helga f. Løvlie f 1890 i Oslo.

Holtmon var tilknyttet Milorg, distrikt 13. Fra februar 1943 var han, sammen med Arvid Falkenberg, også tilknyttet Osvald-gruppen som sabotør. Holtmon hadde da dekknavnet «Lange». Falkenbergs arkitektkontor i Bogstadveien 31 i Oslo ble sabotasjegruppens hovedkvarter. Holtmon var sammen med Håkon Sunde innkvartert hos Sofie Bonnevie i Skovveien 8 (Oslo). Asbjørn Sunde (leder av Osvald-gruppen) forteller i sin bok bl.a. om hvordan han, med assistanse av Holtmon og Johan Peter Bruun, den 31. mars 1943likviderte de to mistenkte angivere Finn Roald «Monsen» Andersen og Charles Anderson i Løvenskiolds gate 17. Likvideringen skjedde på oppdrag av Milorg.

Holtmon var og med på en av de viktige sabotasjeaksjonen under okkupasjonen, sprengingen av arbeidskontoret i Pilestredet 31. Aksjonen mot Arbeidskontoret var koordinert med Milorg, og målet var å hindre tvangsutskrivning av norsk arbeidskraft til krigstjeneste. Sundes gruppe skulle ta arbeidskontoret i Pilestredet 31, og Milorg fikk ansvaret arbeidskontoret i Heimdalsgata. For anledningen hadde sabotasjegruppen tatt navnet «Den sorte hånd». Den 20. april 1943, på Hitlers bursdag, gikk så sabotørene Asbjørn Sunde, Reidar Holtmon, Arvid Falkenberg, Håkon Sunde og Johan Peter Bruun til aksjon, og arbeidskontoret i Pilestredet ble ødelagt i en vellykket aksjon. I Heimdalsgate mislyktes Milorg med sin del av aksjonen. Asbjørn Sunde ble imidlertid hardt skadet i aksjonen i Pilestredet 31, og påfølgende natt løp Holtmon rundt i Oslo for å få tak i lege. Han lyktes og Sunde fikk nødvendig behandling. I forkant av aksjonen var det også Holtmon som hadde oppgaven med å skaffe sprengstoff og utstyr.

Sabotasjegruppen ble kort tid etter rullet opp etter at Eilif Rye Pisani hadde greid å jobbe seg inn på Elna Bruun (konen til Johan Peter Bruun). Dette etter å ha opptrådt som negativ agent, og ved å hevde at han var på flukt fra tyskerne. Som forberedelse til flukt til Sverige fikk Eilif Rye Pisan lov til å skjule seg i familien Bruuns leilighet. Slik fikk han kjennskap til at Johan Peter Bruun hadde avtalt å hente kone og barn, og opplysningene ble av Elif Rye Piasan gitt videre til tyskerne. Da Bruun kom for å hente familien ble han etter et mislykket fluktforsøk arrestert. I Bruuns lomme fant tyskerne en lapp med telefonnummer til Sofie Bonnevie, Skovveien 8. Her ble så Håkon Sunde arrestert etter et mislykket fluktforsøk. Den 25. april 1943 kom Reidar Holtmon til sin dekkadresse i Skovveien 8. Leiligheten var da besatt av Gestapo, og da han låste seg inn ble han møtt med en maskinpistolsalve. Holtmon ble drept i kamp med Gestapo, bare 28 år gammel. Han er gravlagt på Vestre Gravlund. Johan Petter Bruun og Håkon Sunde ble begge dømt til døden den 2. mars 1944, og henrettet samme dag på Trandum. Arvid Falkenberg kom seg etterhvert over til Sverige.

Holtmon ble i 1948 tildelt Krigsmedaljen post mortem for å ha kjempet og falt for Norges sak.

• Sunde, Asbjørn: Menn i mørket. 1947, nytt opplag Spartacus Forlag 2009,side 129-130 (bildesidene). ISBN 978-82-430-0467-2.
• Jaklin, Asbjørn: De dødsdømte. 2011, på Gyldendal norske forlag. Kapittel En livsfarlig småkjeltring (side 157 -169). ISBN 978-82-05-41088-6.
• Minneskrift over falne i Mil.org. D. 13
• Borgersrud Lars: Nødvendig innsats, sabortørene som skapte den aktive motstanden (side 263 - 269).
• Se og Våre falne, bind 2, side 352