Povel Resen

Povel Hanssøn Resen (1674–1725) var en norsk teolog og krigskomissær som huskes for sine bidrag til den tidlige kartlegginga av samenes kultur og religiøse forhold. Han gjorde i årene 1706–07 en reise i Nord-Norge og Nord-Sverige på oppdrag fra kong Frederik IV.

Han var født i Overhalla, hvor faren, onkelen og farfaren var prester. Etter at undersøkelsesreisen var gjennomført fikk han ikke noen prestestilling, men ble krigskommissær i Bergen. Her har han satt få spor etter seg i historiske kilder, men huskes fordi hans gravtale over oberstinne Maria Elizabeth Munthe fra 1723 er det eldste daterte trykk utgitt i Bergen.

Resen skrev i alt seks «relasjoner» eller rapporter til Kongen etter sin reise. To av dem, som antas å være de viktigste, er bevart. Den første i 1707 beskriver i hovedsak samenes religiøse praksis, og den manglende kirkelige betjeningen av dem. Allerede i oppdraget han fikk før avreise fra København var Resen bedt om å foreslå hvordan misjonen blant samene kunne drives: «Hand haver at giøre forslag, enten det shulde være bædre og tienligere at udshik-ke nogle Præster og ordinerede Persohner, som kunde underviße de vankyndige i deris Christendomb, eller og at anrætte nogle sholer dertill, og paa hvad maade det beqvemmeligst kunde shiee.» Resens anbefalinger ble raskt førende for den dansk-norske statens misjonsinnsats overfor samene, som fra 1716 ble drevet av Misjonskollegiet og Thomas von Westen. Selv om det ikke var hans egentlige oppdrag, gir Resens rapport også noen inntrykk av den førkristne samiske religionen.

I den andre rapporten, som han skrev i 1708, handler det særlig om grensepolitiske spørsmål.

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata