Øyvind Foss

Øyvind Foss (født 2. juni 1934 i Kristiansand) er en norsk/tysk teolog (professor em.) og forfatter. Han er utdannet teolog ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo 1961/62 og Det diakonivitenskapelige institutt ved Heidelberg Universität (1983/84); var frilansjournalist (særlig Dagbladet) og kandidatstipendiat i Berlin 1963-1968, og ble ordinert til prest i Oslo og Drammen i 1969-77.

Som tidligere formann i det internasjonalt orienterte/økumeniske Norske Studenters Kristelige Forbund, kalt til internasjonal/tysk studentprest ved Universitetskirken i Heidelberg 1977-81; psykiatrisk sykehusprest og forskningsstipendiat ved Universitetet i samme by, inntil bestått doktordissertation i 1984. Fra 1984-87 postdoktorstipendiat ved Aarhus Universitet; sogneprest i Vejle og undervisningsassistent ved Aarhus Universitet 1987-94. Fra 1994-2004 ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Stavanger, dessuten styremedlem og prorektor samme sted 1997-2003. Etter søknad permittert i 1992/93 og 1999/2000 for å være forskningsprofessor (DAAD) ved Det diakonivitenskapelige institutt ved Ruprecht-Karls-Universität i Heidelberg. Ved sin permisjon i 2004 valgt til generalsekretær for Vitenskapsakademiet i Stavanger; gjenvalgt i 2007 -2009. Foss har utgitt 23 bøker, derav 7 vitenskapelige, fire på utenlandske og tre på norske forlag.

Hans periode som offentlig person strekker seg fra begynnelsen av 1960-tallet frem til i dag, hvor han er aktiv i presse og kringkasting. På 60/70-tallet ble han som Rød Front-aktivist i Det Norske Studentersamfund (Chateau Neuf), og prest på Grünerløkka, omtalt som «den røde pastor». Hans politiske og teologiske synspunkter, som han aktivt fremmet i diverse aviser, lå langt til venstre for det som var vanlig i Den norske kirke. Hvilket ikke forhindrer at han i 2001-2005 var medlem av et menighetsråd i Stavanger, og under tiden blir bedt om å preke.

Foss er kanskje først og fremst kjent for boken Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof Cappelen forlag, 1981. Her avslørte han at han på 1960-tallet – mens han studerte filosofi og teologi i Berlin under studentopprøret (1965–68), – hadde et seksuelt forhold til Jan-Carl Raspe, en av lederne for Baader-Meinhof-Banden, men også sin kritikk av terrorismen. Det utløste en voldsom debatt den gangen. Foss ble utskjelt og latterliggjort av noen, lovprist og beundret av andre.

• Statskirkens forræderi, Pax (1967)
• Rapport fra Berlin. Pax (1968)
• Kirke og klassekamp. Gyldendal (1973)
• En seksualfiendtlig kirke. Gyldendal (1978)
• Jeg elsket en terrorist. Et oppgjør med Baader-Meinhof. Cappelen (1981)
• Politische Diakonie? Peter Lang Verlang Frankfurt,Bern, New York (1986)
• Drab i videnskabens navn. Aarhus Universitetsforlag (1988)
• Kirkens diakoni. Aarhus Universitetsforlag (1992)
• Antijudaisme, kirke og misjon. Gyldendal Ad Notam (1994)
• Livsuverdig liv? Høyskoleforlaget Kristiansand (1996)
• Arv og gener Tidvise skrifter Høgskolen i Stavanger (1998)
• Omsorgsetikk : søkelys på omsorgens motivasjon Cappelen akademisk (2005)
• Kampen mod de mindreværdige. Auschwitz, videnskaben og kirken. Aarhus University Press (2006)
• Maktmisbruk i religiøse bevegelser, Tidvise skrifter, Universitetet i Stavanger. 2007

• Publikasjoner av Øyvind Foss i BIBSYS
• Publikasjoner av Øyvind Foss i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin