Ottar Rønneseth

Ottar Modolf Rønneseth (født 2. februar 1922 død 29. januar 2010) var en norsk historiker. Rønneseths navn og studiet av Jærens kulturlandskap er uløselig knyttet til hverandre. Oppvokst i et gårdssamfunn som var rikt på synlige og usynlige minner om tidligere generasjoners liv og tro, har han hatt særlige forutsetninger for å beskrive jærsk kulturhistorie. Rønneseth har en bred og broket fagbakgrunn. Som nyutdannet agronom arbeidet han i et par etter annen verdenskrig som melkekontrollør i Nærbø, der slektsgården Njærheim ligger. Men Jærens kulturlandskap, som i den første etterkrigstiden gjennomgikk store forandringer, lokket. Her fantes fremdeles forlatte gårdsanlegg, gjerdesystemer, åkerreiner og gravhauger – minner som fortalte om et kulturlandskap som også i tidligere tider hadde vært utsatt for omfattende endringer. Det var utforskningen av disse endringsprosessene som skulle bli Ottar Rønneseths livsoppgave.

Tidlig i 1950-årene begynte han systematiske studier av ødegårdsanlegg og fossile åkerspor på Jæren. Oppdragsgiver var Institutt for sammenlignende kulturforskning, som i disse årene initierte flere markstudier på Sørvestlandet. Rønneseths feltundersøkelser ledet ham inn på en akademisk løpebane. I 1957 leverte han sin hovedoppgave i historie ved Universitetet i Oslo. Avhandlingens tittel var Gard og gjerde – studiar i busetnaden på Jæren. Idégrunnlaget fra agrarhistorikeren Andreas Holmsens forelesninger vises tydelig i avhandlingen.

Etter et kortere opphold som museumsbestyrer i Mo i Rana, brøt han opp og satte kursen mot Göttingen i det daværende Vest-Tyskland. I 1966 forsvarte han sin doktoravhandling i arkeologi om Frühgeschichtliche Siedlungs- und Wirtschaftsformen im südwestlichen Norwegen (Rønneseth 1966). Avhandlingen er tydelig influert av Rønneseths faglige veileder i Göttingen, Herbert Jankuhn, tysk arkeologis nestor, som alt i 1950-årene hadde skapt et nytt, historisk-genetisk bosetningsstudium, der så vel bosetningsarkeologi og -geografi som bosetningshistorie, var viktige og integrerte bestanddeler. Bjørn Myhre leverte en særdeles kritisk anmeldelse av avhandlingen i Stavanger Museums årbok i 1966, og Rønneseth kom med et – like kritisk – tilsvar i årboken 1968.

Et forskningsopphold i Tibesti i det urolige Tsjad i 1967 og 1968 gav Rønneseth anledning til å prøve ut sin metodikk i et ganske annerledes kulturlandskap. De to avhandlingene som Tsjad-oppholdet resulterte i – Gräber im nordwestlichen Tibesti (Tschad) (Rønneseth 1982a) og Verlassene Siedlungen im Tibestigebirge – utkom ikke før i 1982, men representerte faktisk et tidlig forsøk på å bedrive «etnoarkeologi» – lenge før begrepet ble myntet.

Av andre viktige arbeider skal nevnes hans pionerundersøkelser av kvernsteinsbruddene i Hyllestad i Sogn og Fjordane, publisert i festskriftet til Jankuhn i 1968, samt den lille studien om Fornminne og folkeminne i eit jærsk gardssamfunn og artikkelen om tunanlegget Dysjane i Klepp i Reallexikon der germanischen Altertumskunde.

Rønneseths hovedverk er likevel ’Gard’ und Einfriedigung, som ble fremlagt til den filosofiske doktorgrad i kulturgeografi ved Stockholms universitet i 1974. Avhandlingen representerer høydepunktet i Rønneseths forskerkarriere. Her skisseres alternative tolkningsmodeller til dem norske arkeologer utforsket i perioden 1960-1990. Men den tyske språkdrakten gjorde avhandlingen til et verk man gjerne siterte, men sjelden leste. Selv da det moderne kulturlandskapsbegrepet fikk innpass i norsk akademia i 1980-årene, ble ’Gard’ und Einfriedigung stående i bokhyllen. Det er først i de aller seneste år at Rønneseths tanker kan sies å ha vunnet et visst innpass i bosetningsarkeologien i Norge. I dag er vi midt i det historikeren Jørn Sandnes kalte «en kritikk på bred front av tradisjonell oppfatning, (…) et helt nytt forskningsparadigme». Det dreier seg om grunnleggende revurderinger av alle sider ved livet i «det gamle bondesamfunnet», av sosial stratifisering og av bosetningsstruktur og –utvikling. Så vel historikere som arkeologer utfordrer vedtatte sannheter om den angivelig særegent norske historiske utviklingen. Det er igjen blitt tillatt å trekke veksler på og sammenligninger med kontinental forskning og kontinentale forhold. At nettopp Ottar Rønneseths idéer spiller en rolle i dette paradigmeskiftet, er lett å forstå, for han er europeeren fremfor noen i norsk bosetningshistorisk forskning.

Rønneseth hadde sitt daglige virke ved Høgskolen i Stavanger, først innenfor utdanningen i agrarhistorie, og siden som førsteamanuensis i historie. Han gikk av med pensjon i 1992.

I 1945 bodde han i Erfjordsgate 49.

• Gamal gardsskipnad på Jæren. Innberetning for 1953. I ISKs arkiv, Oslo.
• «Nokre problem frå gardssamfunnet på Jæren.» Heimen 10, 1955, 150-179.
• Gard og gjerde – studiar i busetnaden på Jæren. Utrykt hovedfagsoppgave i historie, Universitet i Oslo, 1957.
• «Nokre merknader til Odmund J. Møllerop: Gård og gårdssamfunn i eldre jernalder.» SMÅ 1958, 79-83.
• «Markstudiar på Sør-Jæren.» Bygd og by i Rogaland 6, 1959, 75-92.
• «Alvekult og solkult i gamal og ny tid.» Syn og Segn I, 1959, 12-21, 66-74.
• «Arkeologiske merknader til ein jordbrukshistorisk studie.» Heimen 11, 1960, 473-490.
• «Gard og gardssamfunn i eldre jernalder.» Heimen 12, 1961, 15-32.
• «Grend og grense – vald og voll.» Frå bygd og by i Rogaland 10, 1963, 80-103; 12, 1965, 81-98; 13, 1966, 78-111.
• «Agrar und Siedlungsgeographische Untersuchungen in Norwegen und die Anwendung ihrer Ergebnisse auf die siedlungsgeographische Problematik in Deutschland.» Die Erde 3, 1964, 181-210; Die Erde 4, 273-290.
• «Hov og andre stader med hov.» Rana blad 21.12 1965.
• «Rana Museum, Mo i Rana, har egen samisk samling.» Samenes venn 40, 1965.
• Frühgeschichtliche Siedlungs- und Wirtschaftsformen im südwestlichen Norwegen. Göttinger Schriften zur Vor- und Frühgeschichte 6. Neumünster 1966.
• «Rezension von S. Marstrander: Østfolds jordbruksristninger. ZAA 2, 1966.
• «Das Zentrum der ältesten Mühlsteinindustrie in Norwegen.» I: Studien zur europäischen Vor- und Frühgeschichte, 241-252. Neumünster 1968.
• «Bjørn Myhres Rezension von Ottar Rønneseth: ”Frühgeschichtliche Siedlungs- und Wirtschaftsformen im südwestlichen Norwegen”.» SMÅ 1968, 47-115.
• «Noen hovedproblem i norsk agrarhistorie.» Ætt og heim 1969, 54-75.
• «Fornminne og folkeminne i eit jærsk gardssamfunn.» Syn og Segn 5, 1973, 304-314.
• "Gard" und Einfriedigung : Entwicklungsphasen der Agrarlandschaft Jærens. Stockholm.
• Gräber im nordwestlichen Tibesti (Tschad). München 1982.
• «Dysjane.» Reallexikon der germanischen Altertumskunde. Berlin 1986.
• «Verlassene Siedlungen im Tibestigebirge.» Berliner geographische Abhandlungen, 1982, 27-62.
• Gard og gjerde: faser i utviklingen av Jærens kulturlandskap. Stavanger.