Olav Ekeland

Olav Ekeland (født 15. oktober 1910 i Brooklyn, New York, død 23. august 1992) var en norsk prest og teolog. Han var sønn av sjømannsprest, senere prost i Asker og Bærum prosti, John Ekeland og Rachel, født Haakonsen. Familien flyttet i 1918 fra New York til Risør og senere til Kristiansand, Børsa og Laksevåg, der faren virket som prest. Han var gift med Gunvor Margrethe, f. Hilland, og er far til Jon Arild Ekeland, Gunnar Johannes Ekeland, Tor-Johan Ekeland og Olav Rune Ekeland Bastrup.

Han ble cand.theol. ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo i 1939, og ble ordinert til prest i 1941 i Bergen domkirke av biskop Andreas Fleischer. Han virket som sekretær for biskopen i Bjørgvin bispedømme og senere som hjelperest i St. Olavs menighet i Bergen og i Fana med tjenestested i Storetveit. I 1947 ble han hjelpeprest i Borgund med tjenestested i industristedet Langevåg. I 1954 ble han sokneprest i Hjørundfjord og i 1970 sokneprest i Trefoldighet menighet i Arendal og prost i Arendal prosti. Som pensjonist fra 1978 var han aktiv som vikarprest i lengre perioder på bl.a. Svalbard.

Ekeland hadde tidlig en pasifistisk overbevisning og deltok under andre verdenskrig i det sivile luftvern i Bergen. Ekeland var lokalpolitisk aktiv i skolepolitikk, sosialpolitikk og distriktspolitikk. Han var skolestyreformann og varaordfører i Hjørundfjord da kommunen ble nedlagt og slått sammen med Ørsta i 1964. Etter kommunesammenslåingen var han medlem av Ørsta kommunestyre som representant for Venstre. Han var i flere år timelærer i religion ved Volda lærarhøgskule og ved Volda gymnas. Han var i flere perioder kretstyreformann i Sunnmøre og Aust-Agder kretser av Den norske sjømannsmisjon. Han deltok også aktivt i sosialt arbeid gjennom avholdsorganisasjonen Blå Kors.