Olaf T. Lindvig
Quick Facts
Biography
Olaf Trygve Lindvig (født 9. september 1917 i Narvik, død 2. februar 2007 på Fåvang) var en sentral nasjonalsosialist og framsto etterhvert som en rollemodell for de norske frontkjemperne under andre verdenskrig.
Liv og virke
Bakgrunn
Han vokste opp på Fåvang og var utdannet offiser ved 2. divisjons skole 1934-37.
Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til fenrik i 1939. Han deltok som fenrik og adjutant i II./IR-5 under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.
Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 "Viking" og instruktør ved Hirdens førerskole før han gikk over til Norges-SS i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.
Frontkjemper
Lindvig meldte seg som frivillig da de norske nasjonalsosialistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med Den norske legion på Leningrad-fronten som Legions-Obersturmführer. Han ble såret i april 1942 og fra sommeren 1942 var han stabsleder i Germanske-SS Norge. I 1943 reiste han med SS-Pansergrenaderregiment 23 «Norge» til Oranienbaum-fronten ved Leningrad som SS-Hauptsturmführer. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske-SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945. Sommeren 1944 organiserte han Statspolitiets utrykningskommando.
I maidagene 1945 forsøkte han å samle SS-skijegerbataljon Norge for å styrke forskansningen av de nasjonalsosialistene som hadde barrikadert seg på Skallum gård i Bærum, blant dem Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. Dette mislyktes, da han kom for sent og avdelingen allerede var dimittert.
Etterkrigstiden
Lindvig ble arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under oppgjøret etter krigen.
For sin krigstjeneste på tysk side ble han tildelt Jernkorset 2. klasse, Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.
For sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940 ble han på 1980-tallet tildelt Deltagermedaljen. Denne medaljen leverte han senere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.
Etter krigen startet Lindvig en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror.
Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved Securitas i Oslo.
Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av Olaf Fermann, og hadde fem barn. Han døde i sitt hjem på Fåvang i 2007, 89 år gammel.