Olaf Sollied

Olaf Gustav Sollied (1863–1945) var en norsk lege, genealog og lokalhistoriker. Han var direktør for Neevengården sykehus fra 1920 til 1934.

Han var sønn av asylforvalter Henning Olsen Sollied, som kom fra Solli i Ørskog, og Olave Vestre. Han var bror av kjemikeren Peter Andreas Ravn Sollied. I 1891 ble han gift med Thora Kahrs, datter av overlege Christian Kahrs.

Sollied var elev ved Trondheim katedralskole, hvor han tok examen artium i 1881. Han ble cand. med. i 1889 og var deretter ansatt som assitenstentlege ved Gaustad asyl. I 1891 ble han utnevnt til distriktslege i Lyngen. Fra 1893 til 1897 hadde han tjenestefri og fungerte som reservelege ved Gaustad asyl. Fra 1901 var han direktør for det nye Rønvik asyl i Bodin. Han ble forflyttet il Rotvoll asyl i 1912 og var fra 1920 til 1934 direktør for Neevengården sykehus i Bergen.

Ved siden av virket som lege interesserte Sollied seg for historie, særlig slektshistorie. Disse interessene delte han med sin bror Peter R. A. Sollied og sin nevø, genealogen Henning Sollied. Hans kone Thora Sollied virket også som slektsforsker og utga egne artikler om dette emnet. Ekteparet drev omfattende arkivundersøkelser og avskriverarbeid. Resultatene ordnet og registrerte de i et kartotek. Etter Thora Sollieds død ble disse samlingene deponert i Statsarkivet i Bergen.

Sollied skrev en rekke avhandlinger i Bergens historiske forenings skrifter, særlig om Bergens historie i middelalderen og på 1500- og 1600-tallet. Særlig interesserte han seg for bartskjærernes og kirurgenes historie i eldre tid. Han var styremedlem i Bergens historiske forening fra 1925 til 1940.

• Einar Jansen: «Sollied, Olaf Gustav», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1962.