Niels Stub

Niels Stub (1637–1721) var en norsk assessor i overhoffretten, handelsmann, brevskriver og latinsk dikter. Han ble i samtiden regnet som en lærd mann, som etterlot seg et bibliotek og en manuskriptsamling. Av hans egne skrifter er lite bevart, bortsett fra en del anagrammer og epigrammer.

Han var sønn av den kjente presten Kjeld Stub i hans første ekteskap. Ved sønnens fødsel var faren sogneprest i Christiania, men på grunn av en strid med borgermesteren i byen måtte han senere bytte sognekall med sognepresten i Ullensaker.

Niels Stub ble i 15 år gammel innskrevet som student ved Københavns universitet i 1652, etter å ha fått undervisning privat. Holger Ehrencron-Müller mener han kan ha blitt undervist sammen med den senere juristen Cosmus Bornemann, som ble innskrevet samtidig.

I 1656 reiste Stub utenlands og ble innskrevet ved det juridiske fakultetet ved Universitetet i Leiden, hvor han ble kjent med den to år eldre studenten Peder Schumacher (Griffenfeldt). De skal ha vært nære venner på denne tiden, men vennskapet varte ikke ved. Griffenfeldt ble senere en mektig mann i Danmark-Norge.

Etter denne reisen gjennomførte han en ny utenlandsreise og var så hovmester for borgermester i Bergen Hans Hansen Schmidts sønner på en tredje reise til Tyskland, Italia, Nederland og England. I løpet av denne reisen ble Stub i 1669 innskrevet ved Universitetet i Padova.

Etter hjemkomsten til Danmark forsøkte han å utnytte det gamle vennskapet med Griffenfeldt til å skaffe seg en stilling som ambassadør i Berlin, uten å lykkes. Han fikk ingen fast stilling før i 1680, da han ble utnevnt til visepresident i overhoffretten i Christiania, med rett til å suksedere (etterfølge) presidenten. Året etter giftet han seg med Mette Meng, den rike enken etter kjøpmannen Peder Olsen Nordmand. Han flyttet derfor til Fredrikshald, hvor han fortsatte sin forgjengers handelsforretning. Trolig på grunn av sitt bosted i Fredrikshald kunne han ikke gjøre bruk av sin suksesjonsrett, men han ble i 1681 utnevnt til assistentråd i overhoffretten.

I 1700 ble Stub fritatt for stillingen i overhoffretten på grunn av alderen. Handelsvirksomheten hadde gjort ham til en rik mann. I 1715 testamenterte han sitt jordegods til Peder Colbjørnsen, som var en sønn av hans halvsøster Cathrine Stub. Han levde de siste årene av sitt liv i Arendal, hvor han døde i 1721, og ble gravlagt i gravkjelleren i Immanuelskirken i Halden.

Stub var en flittig brevskriver. Som ung brevvekslet han med Griffenfeldt, senere med den norske stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve, som skal ha satt stor pris på Stubs sirlige franske brev.

Stub samlet seg et stort bibliotek og etterlot seg en mengde håndskrifter, som for det meste er gått tapt. Et manuskript som inneholder en del dikt på latin og fransk under tittelen Umbræ («Skygger») er bevart på det kongelige bibliotek i København (Gl. kgl. samling, nr. 434 fol.). Det er også bevart en samling latinske anagrammer. Trykningen av disse ble påbegynt under oppholdet i Leiden, men aldri fullført. Francis Bull omtaler Stub som en av de siste produktive poetene på latin i Norge, sammen med Rudolf Burennæus i Bergen.

Et dansk dikt av Stub ble trykt som Universal Condolentz og Medlidenheds Klage-Trøst i Henning Stockfleths likpreken over kansleren Jens Bjelkes hustru Sophia Brockenhuus.

I Halden er Niels Stubs gate oppkalt etter ham.

• Holger Ehrencron-Müller: «Niels Stub og hans latinske Digte», i Edda XXXIV (1934), s. 219–223
• Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas: «Stub, Niels», i Dansk biografisk Lexikon, XVI. Bind. Kjøbenhavn: Gyldendalske Boghandels Forlag, 1902