Lorentz Braseth

Lorentz O. M. Braseth (født 5. januar 1894 i Meløy, død 29. desember 1961 i Bodø) var en norsk redaktør, politiker (Ap) og fredsforkjemper.

Han ble ansatt som ansvarlig redaktør i avisen Nordlands Fremtid (NF) 11. september 1930 og fratrådte på grunn av sykdom 31. desember 1960. 30- og 40-årene av Braseth sin redaktørtid var preget av en bunnskrapt aviskasse og gjeldskrise, liten utbredelse, lav bemanning, brann i Folkets Hus (NF hadde sine kontorer og trykkeri i bygningen), trussel om avisnedleggelse, lange og slitsomme arbeidsdager, overgang fra 4 dagers utgivelse i uken til dagsavis i 1937, opplagsøkning, flere ansatte, flytting til større og bedre lokaler, opprettelse av avdelingskontor i Lofoten, krig og okkupasjon, frigjøring og gjenreisning m.m.

Braseth så tidlig hva nazismen og fascismen sto for på 1930-tallet og nektet å utgi NF under krigs- og okkupasjonsårene, selv om han ble hardt presset av både den tyske okkupasjonsmakten og folk fra Nasjonal Samling til å fortsette å utgi avisen. NF ble ikke utgitt i tiden fra 27. mai 1940 til 16. mai 1945. 9. mai 1945 tok Braseth et al. fatt på oppgaven med å gjenreise NF. 7 dager senere, 16. mai 1945, kom det første etterkrigsnummeret av NF ut. I løpet av de siste 15 årene av Braseth sin redaktørtid, fra 1945 til 1960, utvikles NF til å bli en veldrevet avisbedrift i et nytt og moderne avishus med 28 ansatte, et avisopplag på 7500 og et budsjett på ca. 1 mill. kr. NF var, ifølge Braseth, først og fremst et samfunnskritisk talerør for Ap og fagbevegelsen. Og det var ikke alltid at de sistnevntes syn på hvordan NF burde redigeres var i overensstemmelse med redaktøren sitt syn på dette. Braseth hadde imidlertid en aldri sviktende tro på sosialdemokratiske tanker og idéer og disse frem-førte og forsvarte han alltid i skrift og tale.

I 1932 var han stipendiat ved Folkeforbundet, hvor han blant annet studerte fredsarbeid i internasjonale fora, og i en årrekke var han et aktivt medlem av Norges Fredsforening og svært opptatt av alt som hadde med fredssaken å gjøre (som fredskultur, atomnedrustning, fredsundervisning og ikkevoldelig håndtering av konflikter). I løpet av sitt mangeårige medlemskap reiste han en rekke ganger på foredragsturne for Norges Fredsforening. Et av virkemidlene for å bevare fred og vennskap mellom folkene etter andre verdenskrig var å styrke vennskapet og utvikle det sosiale, økonomiske og kulturelle sambandet mellom Norge og Sovjetunionen. Bodø og Omland avdeling av Norsk-Sovjetrussisk Samband ble etablert i 1946 og Braseth ble valgt til å lede denne. 2 år senere, i 1948, blir han innvalgt som landsstyremedlem i Norsk-Sovjetrussisk Samband.

Braseth var en utrettelig talsmann for de svakerestilte i samfunnet og ble tidlig politisk aktiv. Han sto i sin tid på 1.-plass for Norges Socialdemokratiske Arbeiderpartis liste for landdistriktene, stilte som kandidat for det sosialdemokratiske partiet ved stortingsvalget i 1924, og ble nominert på 4.-plass for Ap i den nordnorske bykretsen i 1933 og ble valgt som vararepresentant til Stortinget for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø og Vardø) for stortings-periodene 1934-36, 1945-49 og 1950-53. Braseth ble også valgt til formann i Bodø Arbeiderparti i 1935 og 1945. Og han foreslo, og fikk gjennomslag for, at partiet gikk over til representantskapsordningen i 1937. Det førte bl.a. til at man fikk en mer rettferdig fordeling av medlemmer og således en mer objektiv avgjørelse i viktige saker (som partistyrevalg, saksavstemninger, nominasjonsmøter o.l.). Det ble sagt at Braseth var en sann sosialdemokrat, at liv og lære var ett for han og at han aldri sparte seg i sin uegennyttige innsats for Nordlands Fremtid/Nordlands Framtid.

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker