Lorents Stenvig

Lorents Johansen Stenvig (født 7. juni 1884 i Lånke i Nord-Trøndelag, død 23. april 1967) var en norsk offiser, gårdbruker og politiker (B).

Han var sønn av gårdbruker og fanejunker Johan Arnt Stenvig og Gurina Hofstad. Morens farsslekt eide gården Østre Hus i Lånke, der Lorents Stenvig ble født og vokste opp. Faren var medlem av herredsstyrene i Nedre Stjørdalen og Lånke for Venstre. Lorents Stenvig giftet seg i 1911 med Aasta Moen, datter av stasjonsmester Johan Moen ved Hell stasjon. Ekteparet fikk to barn sammen.

Etter eksamen ved trønderbrigadens underoffisersskole i 1906 var han materialforvalter ved AS Meraker Gruber i tre år. I 1911 ble han sersjant, senere furer, ved det 16. infanteriregiment i Tromsø stift. Han ble også bokholder ved Tromsø Elektrisitetsverk. I 1924 kom han tilbake til Lånke for å overta slektsgården, og gikk over til en stilling som løytnant ved det 12. infanteriregiment og forvalter ved furasjemagasinet i det 5. intendanturkompani på Værnes 1926–1944. Han var sjef for forpleiningen under forsvaret av Hegra festning i 1940, noe han mottok Krigsmedaljen for. På sine eldre dager forpaktet han bort gården i Lånke.

Stenvig var ordfører i Lånke herred for Bondepartiet 1929–1937.