Knut Venneslan

Knut Venneslan (f. 7. september 1938) er en norsk filosof og arbeidslivsforsker.

Etter studier i Erlangen, Innsbruck, Wien og München, tok han en doktorgrad i filosofi ved universitetet i München (Ludwig-Maximillians-Universität), med en avhandling om vitenskapsbegrepet hos Edmund Husserl (1962). Han arbeidet deretter som stipendiat ved det samme universitetet (1963-64), før han i 1964 fikk en stilling som vitenskapelig assistent på Filosofisk institutt ved Universitetet i Bergen. I 1965 ble Venneslan universitetslektor samme sted, en stilling han hadde fram til i 1971, da han gikk over i en stilling som førsteamanuensis. I 1993 ble Venneslan professor i filosofi og satt i den stillingen fram til han i 2008 ble professor emeritus ved det instituttet som fra 1. august2007 var blitt omdøpt til Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FoF) og som han arbeidet ved i hele sitt yrkesaktive liv.

• 1983–86: Humanistisk orientert arbeidslivsforskning (Fireårig prosjekt finansiert av det humanistiske fagrådet i NAVF).
• 1987–89: Omstillinger i verkstedindustrien (Toårig prosjekt finansiert det humanistiske fagrådet i NAVF).
• 1986–89: Industrielt demokrati i Norden (Toårig prosjekt finansiert av den nordiske samarbeidsnemnden for humanistisk forskning, med prosjektforberedelsesmidler fra den nordiske nemnden for samfunnsvitenskapelig forskning. Venneslan var prosjektleder for den norske delen)
• 1989–94: Den nordiske modellens fremtid (Bredt anlagt nordisk program finansiert av Nordisk Ministerråd i en fireårsperiode. Venneslan ledet den nordiske delen som i tillegg ble støttet av NORAS)
• Arbeidsledighetsforskning (Program finansiert av RHF, RMF og RSF i NAVF. Venneslan ledet utredningsarbeidet og satt i styret for programmet som representant for de humanistiske fagene)
• 1992–96: Arbeidsmarkeds- og regionalforskning (Finansiert av Kultur og samfunn i NFR fra 1992 til 1996. Venneslan ledet gruppen som tok for seg Sunnhordlandsregionen gjennom prosjektet Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland).
• Kompetanseutvikling og medbestemmelse (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av Nordisk Ministerråd. Venneslan ledet det norske delprosjektet)
• 1995–96: Konsernfaglig samarbeid - status, erfaringer og strategier (Toårig prosjekt i samarbeid med FAFO og finansiert av LO og Kommunaldepartementet)
• 1998–01: Nye rammebetingelser for arbeidsmiljøet innen elektrobransjen (Treåring prosjekt finansiert av Arbeidsmiljøfondet som ble satt i gang i januar 1998).
• 2006-09: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser.
• 2010–11: Arbeidsmiljø for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser.

1962–1975

• Der Wissenschaftsbegriff bei Edmund Husserl, München 1962 (revidert utg. 1965).
• Om den vitenskapelige psykologi, i Metapsykologi, Universitetsforlaget 1963 (nb.no).
• Über die methodische Philosophie, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964 (bora).
• Interpretasjon og filosofisk metode, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1964 (bora).
• Kant. En innføring i hans teoretiske filosofi, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1966.
• Versuche zu einer methodischen Philosophie. Stensilserie nr. 13, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1973 (revidert utg. 1980).

1976–1984

• «Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori», Norsk filosofisk tidsskrift, nr. 2 1976, s. 77–103 (nb.no).
• Marx' arbeidsverditeori. En kritikk av Hans Skjerheims elementære logiske analyse, Stensilert manuskript, høsten 1977 (bora.no).
• Fenomenologi og marxisme, Stensilserie nr. 49, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1978.
• «Politiske ideer og politisk praksis belyst ved den tyske fascismen», Idea, Idéhistorisk institutt, Universitetet i Oslo 1979 (bora.no).
• «Tyskland og den økonomiske verdenskrisen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 16–49 (vardoger.no).
• «NSDAP og den fascistiske massebevegelsen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 102–140 (vardoger.no).
• «Styrkeforholdet mellom hovedklassene i fasciseringsprosessen», Vardøger nr. 10, 1979, s. 50–101 (vardoger.no).
• Erobringen av massene. Ideologi, propaganda og offentlighet i den tyske fasciseringsprosessen, Kritisk fascismeforskning, Nordisk sommeruniversitet 1982.
• Filosofi som politisk fundert vitenskapsteori: Artikler 1976–1980, Skriftserie Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1983 (nb.no).
• «Ideologi, propaganda og massebevegelse. Fascismen som lærestykke» i Torstein Eckhoff (red.) Politiske ideer : Thomas Moores Utopia fra 1516, Universitetet i Oslo, Institutt for idéhistorie, 1984, s. 129–160 (bora.no).

1984–1991

• «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En forskningspolitisk presentasjon av prosjektet», i Dugnad nr. 3/4 1984, s. 79–84 (nb.no).
• «Humanistisk orientert arbeidslivsforskning. En presentasjon av et forskningsprosjekt og et forskningsområde», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985 s. 5–22 (nb.no).
• «Arbeid og organisasjonsform. Kommentarer tilendringer av et lønnssystem», i Arbeidslivsforskning i humanistisk perspektiv, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1985, s. 63–75 (nb.no).
• «Arbeid og erfaringsdannelse», i Endringar i jordbruket i etterkrigstida, Konferanserapport, Rådet for humanistisk forskning 1986 (nb.no).
• «Kalfatring», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 120–144 (nb.no).
• «Det humanistiske perspektiv i arbeidslivsforskningen», i Arbeid, organisering og erfaring. Artikler fra prosjektet humanistisk orientert arbeidslivsforskning, AHS serie B 1988-4 s. 171–196 (nb.no).
• «Arbeidsmiljøet i et historisk perspektiv»,i Arbeidsliv og arbeidsmiljø, SEFOS seminarrapport 1988 (nb.no).
• «Arbeidslivsforskning – forsøk på en nyorientering», i Industrialisering og arbeidsliv : rapport fra II. Nordiske arbeidslivskonferanse 30/10–1/11 1986 på Voss, AHS serie B 1988–7, medforfatter Olav Korsnes (nb.no).
• «Internasjonaliseringen, EF og det konsernfaglige samarbeidet», i Arbeidslivsforskning på viddene?, AHS serie B 1989–9 (nb.no).
• Arbeid og erfaring, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie A 1989–10 (nyutgave i 1995 nb.no).
• «Industrielt demokrati i Norden. Redegjørelse for det norske delprosjektet», i D. Flemming (red.) Industriell demokrati i Norden, Lund 1990 (nb.no).
• Overgangsproblemet hos Kant, Skriftserie nr. 5, Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen 1990 (nb.no).
• Historieteori: Studier i Droysens ”Historik”, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–1 (nb.no).

1991–2007

• Arbeidslivet som etterkrigshistorisk forskningsfelt, Bergen: LOS–senter Notat 91/30 (nb.no).
• Arbeidslivsforskningen i Norge i etterkrigstiden, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1991–5 (nb.no).
• Arbeidslivet som forskningsutfordring. Artikkelsamling, Bergen 1991.
• «Arbeidsdeling, arbeidsorganisering og kjønnsrolleproblematikk», i Bleiklie (red.) Kjønn og kunnskap, Bergen 1992 s. 57–76 (nb.no).
• «Arbeidslivsforskningen og flerfaglighetens problem», i Teknologi, arbeidsliv og industrihistorie, NAVF–rapport, Oslo 1993 s. 7–18(nb.no).
• «Arbeidsprosessanalyse i norsk arbeidslivsforskning. En problematiserende oversikt», i Arbete, genus, fackförening : tre teman vid den tredje Nordiska arbetslivshistoriska konferensen i Holmsund juni 1991, Skrifter från Historiska Institutionen i Gøteborg 1993 (nb.no).
• «Transnationalization and participation», i Bernt Schiller (red.) The future of the Nordic model of labour relations – Three Reports on Internationalization and Industrial Relations, 1993 s. 93–164, medforfatter Hans Jakob Ågotnes (nb.no).
• «Arbeid og sysselsetting i Sunnhordland – en begrepskritisk redegjørelse for et prosjekt», i Regioner mellom mikro og makro, Rogalandsforskning, 1993 s. 33–56, medforfatter Jan Heiret (nb.no).
• «Et regionalt industrielt kompleks? – Mot et begrepsapparat for analyse av industriutvikling og sysselsetting i Sunnhordland», i Industriutvikling og sysselsetting i et regionalt perspektiv, AHS serie B 1993–3 s. 63–92, medforfatter Jan Heiret (nb.no).
• Gruva og dens arbeidere. Opponentinnlegg ved Ulf Erikssons disputas, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1994–2 (nb.no).
• Overnasjonalisering og medbestemmelse, Nordisk ministerråd, Tema Nord 1994:502, medforfatter Hans Jakob Ågotnes, (publisert på engelsk i 1993, nb.no).
• «Konsernfaglig samarbeid» i Pauli Kettunen/Tapio Rissanen (red): Arbete och nordisk samhällsmodell. Texter från den 4de nordiska konferensen för historisk arbetslivsforskning den 16.-19. september 1993 i Hälsingfors och Kiljava, Tammerfors: Papers on Labour History no. 4. 1995 s. 55-73 (medforfatter Hans-Jakob Ågotnes).
• Tømrerfaget i forandring, Tømrernes fagforening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes).
• Samfunnsbyggere gjennom 100 år, Stein, jord og sementarbeidernes forening, Bergen 1995 (medforfatter Sissel Høvik og Hans Jakob Ågotnes) (nb.no).
• Konsernbedrift og næringsutvikling: en rapport om Sør–Norge Aluminium,Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen, AHS serie B 1995–1. (nb.no)
• Industriutvikling i Sunnhordland 1990–1996/97. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–4 (nb.no).
• Søral og spørsmålet om lokal–regional næringsutvikling, Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie B 1997–5 (nb.no).
• Eier og marked: Sunnhordalandsindustrien på 1990–tallet. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen. AHS serie A 2000–1 (nb.no).
• Jernvilje. Et stykke bergensk industrihistorie 1850–2000, Bergen, Ullstein støperier, 2000.Ingrid Louise Ugelvik, Morten Hammerborg og H. J Ågotnes er medforfattere.
• Nye rammebetingelser for arbeidsmiljø i elektrobransjen, Sammendragsrapport2001. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning, Universitetet i Bergen AHS serie A 2001-1 (medforfatter Jone K. Sunde).
• «Det avtalte arbeidsforholdet», i Arbeidsliv, historie og samfunn, Bergen, Fagbokforlaget 2003 (nb.no).
• Norsk arbeidsliv rundt år 2000. En oversikt over sentrale områder av arbeidslivet her i landet med vekt på dem som er i arbeid. Gruppe for flerfaglig arbeidslivsforskning. AHS Serie A 2003–1 (nb.no).
• Arbeidslivet – en eksposisjon, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori Working Papers 2005–1.
• «Johannes Gjerdåker og Vestnorsk Kulturakademi», i Bokmann og brubyggjar, Festskrift til Johannes Gjerdåker på 70-års-dagen, Ingmar Meland og Knut Grove medforfattere (nb.no).
• Arbeidsliv og sosiale relasjoner, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT 2006-2 (nb.no).
• «Produksjonslogikk, mening og erfaringsforming», i Hjelbrekke, Olsen, Sakslind (red.) Arbeid, kunnskap og sosial ulikhet, Unipub forlag 2007, s 359–374.
• «Kant und Treschow», konferanseinnlegg, „Im Klima der Freiheit“: Deutsche und skandinavische Aufklärung im Vergleich, Potsdam, 7.-8. mai 2007 (bora).

2007–2009

• Det nye Norge, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, SPT-serie 2007–4 (nb.no).
• Geo Celtic : en rapport om bygging og utrusting av et seismikkskip på Bergen yards/BMV, Sosialfilosofi og politisk teori. SPT-serie, 2008/1, (I samarbeid med Bjørnar Vik og Hans Christian Farsethås) (nb.no).
• «Interkulturell kommunikasjon», i Luhmann & Organisation, Unge Pædagoger 2008 s. 39-55 (Line Hilt medforfatter).
• «Filosofiske analyser av arbeidsliv og arbeidslivsforhold», i Farsethås (red.) Festskrift til Knut Venneslans 70-årsdag, Bergen SPT-serien 2009-1 (nb.no).

2009–2020

• Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser. En håndbok, Universitetet Bergen, 2009 (med Hans Christian Farsethås).
• Arbeidsmiljø på et flerkulturelt verft, Gruppe for sosialfilosofi og politisk teori, Rapportserie nr. 4–2009, Universitetet i Bergen (nb.no).
• «Solidaransvar i et maktteoretisk perspektiv», iLuhmann og magt, Unge Pædagoger 2010 (Line Hilt medforfatter).
• Arbeidsmiljøet for innvandrere på flerkulturelle arbeidsplasser.Sluttrapport til Nordisk ministerråd, Sosialfilosofi og politisk teori. Skriftserie. SPT–serie 1/2011. Hans Christian Farsethås og Kari Hoftun Johnsen er medforfattere (nb.no).
• «Kant som systemtenker», i Cassirer og Heidegger i Davos, redigert av Hein Berdinesen og Lars Petter Torjussen, 2013 (nb.no).
• Tre Luhmannstudier, Kolofon forlag, 2013 (nb.no).
• Forskjellen mellom innvandrere og innfødte i norsk arbeidsliv 2009–2013, Bergen, 2020.

• Universitetet i Bergens historie Bind 2, Bergen 1996, s. 665–666.