John Inge Svendsen

John Inge Svendsen (født 1956) er en norsk geolog og arkeolog.

Han mottok dr.scient. fra Universitetet i Bergen i 1990 på en avhandling om landskapsutvikling og brehistorie på Svalbard, og strandlinjeforskyvninger på Nordvestlandet. Svendsen fortsatte på samme sted, ved Senter for miljø- og ressursstudier, i et prosjekt han ledet med EF-forskere for 7 000 år siden og Storeggaraset.I en tiårsperiode fra 1994 var han leder for prosjektet Paleo Environment and Climate of the Russian Arctic (PECHORA)der han sammen med russiske forskere, blant andre Pavel Pavlov fra Komi-avdelingen ved Det Russiske Vitenskapsakademi, påviste en 22 000 år gammel bosetning på stedet Mamontovaya Kurya, i Usa, Pymva Shor, nordlige Ural, 200 km nord for polarsirkelen. De fant blant annet neandertalerens huggmerker på en 42 000 år gammel mammut-tann og ga den til Bergens museum.Sammen med Jan Mangerud, også fra Bergen, studerte han samtidig hvordan store isbreer som Barentshavet og Karahavet, også demmet opp de russiske elver og laget en innsjø to ganger så stor som Det kaspiske hav.Fra 2005 til 2010 ledet han IPY-prosjektet Ice Age development and Human Settlement in northern Eurasia (ICEHUS) I og II som skulle kartlegge den russiske klimahistorien.

I 2011 ble det meldt at Svendsen og Mangerud ved elven Petsjora fant noe enda eldre, fra 33 000 år tilbake.I 2007 mottok han en Nansenpris. Han er i dag (2012) professor ved Institutt for geovitenskap (UiB), gruppen for kvartærgeologi og paleoklima, samt tilknyttet Bjerknessenteret. I 2013 ble han valgt inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for geofag