Johan Anton Wolff Grip

Johan Anton Wolff Grip (født 30. april 1844 i Bergen, død 31. mars 1922) var en norsk diplomat.

Bakgrunn

Han var sønn avkjøpmann og russisk visekonsul i Bergen, han Rolf Olsen Grip (1812–1883) og Charlotte Amalie Wolff (1816–1906).Han tok examen artium fra Bergen Lærde Skole og cand.jur. i 1866 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.

Karriere

Han fikk han i Utenriksdepartementet som 2. sekretær i 1868.Fra 1872 var han sekretær ved den svensk-norske legasjon i Washington, fra 1875 ved legasjonen i Berlin.Fra 1877 var han også kammerherre ved Det kongelige hoff, en ære av mer formell art enn en praktisk arbeidsoppgave.Fra 1880 var han ved legasjonen i Wien.

I 1882 var han kongens utsending med barken «Beta» til Sandwichøyene, det vi i dag kaller Hawaii. Han kartla hvorvidt her fantes nordmenn som arbeidet på sukkerplantasjene under slavekår. Det gjorde det ikke.I 1883 var han på ny tur jorden rundt, innom Japan, India og Suezkanalen. Så gikk det til at han i 1884 kunne utgi boken Rundt om jorden.

I 1883 gikk han også til legasjonen i London, og året efter, i april 1884, til legasjonen i Madrid som ministre plénipotentiaire. Fra 1889 var han den svensk-norske minister (envoyé extraordinaire og ministre plénipotentiaire) til USA, stasjonert i Washington der han også var generalkonsul. I januar 1906 ble han svensk statsborger og fortsatte som sendemann til september 1906 da han returnerte.

I 1911 sluttet han og flyttet fra Sverige til Sveits der han var bosatt i La Tour-de-Peilz ved Genèvesjøen da han døde ugift i mars 1922.Han hadde rukket å få med seg en St. Olavs Orden av 1. klasse, og blitt storkar av Nordstjerneordenen. Senere fikk han også den spanske Karl IIIs orden, den østerrikske Jernkroneordenen, den venezuelanske Frigjørerens orden, danske Dannebrogordenen og enda flere.