Hugo Bernhard Rahamägi

Hugo Bernhard Rahamägi (dr. theol., født 2. juni 1886 i Kurtna i Hageri i Estland, henrettet 1. september 1941 i Kirov i den russiske del av Sovjetunionen) var den annen biskop for Den estiske evangelisk-lutherske kirke, fra 1934 til 1939.

Han tok teologisk utdannelse og ble luthersk geistlig. Årene 1919–1920 var han prost på Saaremaa. Deretter begynte han å undervise i teologi ved Universitetet i Tartu.

Hugo Bernhard Rahamägi tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Berlin i 1924. Deretter var han Estlands undervisningsminister i en kort periode fra 27. mars 1924 til 17. desember 1925, og var professor i teologi ved Universitetet i Tartu.

Han ble biskop i 1934; han ble valgt den 19. juni og ordinert den 16. september. Årene 1938-1939 satt han som medlem av nasjonalforsamlingen. Da han i 1939 skilte seg fra hustruen Edith neé Hendrikson (1893–1940), slo det ned som en bombe, og Rahamägi måtte trekke seg fra bispeembedet. At han så giftet seg med Melanie Kukk, sin forgjenger biskop Jakob Kukks enke, bidro til den almene interesse.

Han ble arrestert den 26. april 1941 av de sovjetiske okkupanter etter at Sovjetunionen hadde annektert landet som følge av Molotov–Ribbentrop-pakten (1939), bortført og så henrettet den 1. september 1941. Som del av den almene sovjetiske politikk i Estland ble i samme periode også 15 lutherske prester deportert til Sibir, to ble drept, og ni ble mobilisert til den sovjetiske hær.

Han ble den 23. februar 1938 tildelt Estlands Røde Kors' orden av I. klasse.

• Veiko Vihuri: Hugo Bernhard Rahamägi, EELK teine piiskop 1934-1939, 2007