Henrich Neumann

HenrichNeumann (født 1914 i Skjåk, død 24. oktober 1983) var en norsk vitenskapsmann og motstandsmann.

Han tok latinartium i 1933 (Stabekk) og magistergraden i geologi i 1939. Neumann arbeidet med sin doktorgrad da Norge ble okkupert. Med tre ukers verneplikt under en skyrake i Bergen som ballast gikk han inn i motstandsarbeidet i Telemark. Neumann måtte flykte til Sverige, men kom i 1944 tilbake til landet som nestkommanderende i Milorg distrikt XII (Kongsvinger) under dekknavnet Einar «Sivert» Amundsen.

Neumann avla sin doktorgrad om Kongsbergs sølvforekomster i 1945. I 1947 flyttet han til Storbritannia, der han i tre år var universitetslektor i Leeds. Han vendte hjem til stillingen som bestyrer ved Mineralogisk-Geologisk Museum på Tøyen, var i 1955 gjesteprofessor i Bloomington, Indiana, og ble i 1966 professor i mineralogi, krystallografi og petrokjemi. Neumann prioriterte deretter universitetspolitisk arbeid, blant annet som dekanus ved matematisk-naturvitenskapelig fakultet og som preses i Det norske vitenskapsakademi, samt arbeid med boken Norges mineraler (1983).

Henrich Neumann er far til Jørgen Henrich Neumann, Iver B. Neumann og Tove Helene Neumann.

• Silver deposits at Kongsberg (the mineral assemblage of a native silver-cobat-nickel ore type), Aschehoug (1944)
• Norges mineraler, Universitetsforlaget (1985)

• Neumann, Henrich Holst og Neumann, Hans Jørgen (2008): Familien Neumann Annen utg.
• Vokes, Frank M. (1985): «Henrich Neumann In Memoriam» Norsk Geologisk Tidsskrift 3, (1985)