Harald Larsen

Harald Larsen (født18. september 1903 på Jevnaker, død 4. desember 1982) var en norsk NKP-politiker, en periode leder i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund.

Larsen meldte seg inn i NKU i 1922. Sammen med det store flertallet i ungdomsforbundet fulgte han NKP etter den store splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923.

Han var midt på 1920-tallet en av de yngre NKP hadde tro på. Larsen fikk plass på en av Kominterns kaderskoler i Moskva. Fra 1928 til 1931 studerte han ved KUNMZ, det såkalte «Vesten-universitetet».

Da han kom tilbake til Norge i 1931 ble han instruktør for sentralledelsen i NKP. Våren 1933 hadde det bygd seg opp en del kritikk av NKU-leder Leonard Schrøder Evensen, og Larsen ble innsatt som ny politisk leder for organisasjonen. Dette vervet hadde han til mai 1934 da organisasjonen for første gang siden 1929 gjennomførte et ordinært landsmøte og Arne Gauslå ble valgt.

I førkrigsårene drev kommunistene aktivt solidaritetsarbeid for dem som sloss mot Franco-fascistene i Spania og støttearbeid for de som ble rammet av fascistisk forfølgelse. I 1934 ble Larsen organisasjonssekretær i Norges Røde Hjelp, en NKP-dominert organisasjon som skulle støtte spanias arbeidere og drive støttearbeid for flyktninger.

Under krigen ble Larsen arrestert 12. september 1941 og samme dag overført til Grini fangeleir. Han satt som «fange 659» på Grini helt til krigen sluttet.