Hans Moen

Hans Andreas Moen (født 6. desember 1884 i Lebesby, død 13. januar 1955 i Oslo) var en norsk jernbinder, fagforeningsmann og politiker, hjemmehørende i Arbeiderpartiet og Norges Kommunistiske Parti.

Moen var anleggsarbeider, og fagorganisert fra 1909. I årene 1916 til 1925 satt han i hovedstyret i Norsk Arbeidsmandsforbund. Fra 1925 til 1929 var han sekretær i Søndre Vestfold faglige samorganisasjon, og satt i AFLs representantskap fra 1925 til 1930.

Han var engasjert i det antimilitaristiske arbeidet, og ble i 1918 dømt til 70 dagers fengsel for antimilitær virksomhet.

Moen sluttet seg til AP i 1909. Fra partisprengningen i 1923 var han medlem av NKP. Både i 1927 og 1933 sto han på partiets stortingsvalgliste i Vestfold. I 1930 ble han sekretær for NKP i Oslo og Akershus. Fra 1930-1931 var han også formann i den revolusjonære fagopposisjonen. I årene 1931–1933 studerte han ved den såkalte Lenin-skolen i Moskva.

Moen var medlem av Sør-Varanger herredsstyre og formannskap i tre perioder.

Under andre verdenskrigen ble Moen arrestert av de tyske okkupantene. Han ble tatt 13. mars 1942, og ble sendt fra Kirkenes til Sydspissen, deretter til Trondheim før han ble plassert på Grini 29. april. I desember 1943 ble han overført til Sachsenhausen, der han satt som «fange nr. 73791» til krigen endte.

Etter krigen ble han formann i skolestyret i Røyken kommune.