Halvard Havdal

Halvard Halvorsen Havdal (født 3. juni 1884 i Lånke i Nord-Trøndelag, død 28. september 1956 samme sted) var en norsk gårdbruker og politiker for Bondepartiet. Han var ordfører i Lånke fra 1938 til han ble avsatt av okkupasjonsstyret i 1941, og på nytt ordfører fra frigjøringen i mai 1945 og ut året.

Han var enebarn av gårdbruker Halvor Halvorsen Havdal og hustru Sara Olsdatter Bjørgum på Øvre Havdal i Lånke. Olav Torsteinsen Bjørgum, lærer og ordfører i Hegra, var hans grandonkel (morfars bror). Han var også i fjernere slekt med Ole Jullum, lærer, kjøpmann og stortingsmann i Kristiansund. En annen grandonkel (mormors bror) var Peder P. Leren, gårdbruker på Bortistu-Leira i Lånke, som satt i herredsstyret og sparebankdireksjonen.

Som enebarn måtte han bidra i gårdsdriften, og fikk ikke anledning til noen videre skolegang. Han giftet seg i 1904 med Anna Marta Antonsdatter Leirmarken. De fikk tre sønner. I 1915 overtok de Øvre Havdal, som hadde vært i slektens eie siden 1600-tallet. Han var svært opptatt av gårdsdriften, men tok seg likevel tid til å skjøtte en rekke offentlige verv. Halvard og Anna Marta overdrog gården til sønnen Olaf i 1946. En annen sønn, Halfdan, kjøpte gården Solem, hvor Halvards mor hadde vokst opp.

Halvard Havdal var medlem av Lånke herredsstyre 1920–1928 og 1935–1941, fra 1938 som ordfører. I 1941 ble Havdal avsatt som ordfører av okkupasjonsmyndighetene, og oppnevnt som varaordfører for Iver O. Jullum. Hverken Jullum eller Havdal sympatiserte med NS. Noen tid etter Jullum ble også Havdal fritatt. Havdal ble gjeninnsatt i ordførervervet av fylkesmannen etter frigjøringen i mai 1945, og satt ut året, men stilte ikke på nytt til herredsstyret. Han påtok seg imidlertid andre offentlige verv, og ble valgt av innskyterne til medlem av forstanderskapet i Stjørdalens Sparebank.