Gunder Kjølstad

Gunder Nielsen Kjølstad (født 2. desember 1794 på Modum, død 2. februar 1860 på Eidsvoll) var lærer og lege. Han var den yngste av skogbruker Niels Amundsen Spone (1754-1814) og Ingeborg Maria Nielsdatter Ihlen (1757-1831) fire barn. Gunder Kjølstad ble gift i Kristiania 29. oktober 1827 med Anne Dorothea Warncke (1801-1863).

Kjølstad utviklet selvretningsmetoden for å behandle ryggproblemer. Han utnyttet rette- og strekkemaskiner kun til korreksjon, og la vekt på at pasientene gjennom øvelse skulle etterstebe og øves opp til å bære «Legemets normale Holdning».

Barndom. Omgangsskolelærer og kramboddreng

Gunder Kjølstad utmerket seg som en lærenem gutt. Han var særdeles interessert i mekanikk,, og lærte seg katekismen utenat. Faren forsto at han neppe ville klare en fremtid som gårdbruker, og at han burde satse på å utvikle sitt intellekt, men satte ham likevel i hardt gårdsarbeid.

Han ble konfirmert av den kjente, praktisk anlagte presten Christian Teilman (1743-1824) i Modum, som fattet interesse for den gløgge gutten og fikk innsatt ham som omgangsskolelærer i hjembygda fra 1810, for å unngå at han skulle kalles til kongens tjeneste som menig soldat. Teilmand fikk ham en vinter sendt som seminarist til Blaafarveværket, hvor han samtidig lærte å spille orgel så han kunne ta en ekstra stilling som kirkeorganist. Etter å ha virket noen år som lærer kom som kramboddreng til Drammen, «først hos en ung Kjøbmand, der efter et Aars Forløb fallerede, og saa hos en pukkelrygget sint, gjærrig Knark, der behandlede ham som en Hund, og brugte ham baade til Gaardsgut, Visegut, Stuepige og Kokkepige. Her fik han for Skjænd og Travlhed, hverken Rist eller Ro, og kunde derfor ikke holde det ud længer end i 3 Maaneder.» (Botten-Hansen 1857:153). Året etter var han huslærer et sted i omegnen av Drammen.

Med farens død i 1814, så han seg, til stor spas for ertelystne bøder, nødt til å vende tilbake til Modum som omgangsskolelærer. Men nå var det presten Christen Styhr Essendrop (1776-1837) tok seg av Gunder Kjølstad og fikk ham rettet mot medisin.

Kirurg og lege

Fra 1818 av tjenestegjorde han som assistent for landfysikus Harberg ved Buskeruds Amtssykehus på Kongsberg. Hasberg ga ham undervisning i latin og kjemi, slik at han i januar 1820 kunne avlegge preliminær eksamen, hvorpå han, til tross for at han led av nervøs hodepine, fortsatte sine medisinstudier. 1. mai 1822 fikk generalkirurg Thulstrup ham konstituert som kompagnikirurg med tjeneste både i Kristiansand og senere i Skåne. Likevel var inntektene så små at han til og med prøvde seg som skuespiller for å få endene til å møtes.

I september 1827 tok Kjølstad medisinsk embetseksamen, og nå kunne han endelig gifte seg med sin forlovede, kjøpmannsdatteren Anne Dorothea Warncke fra Drøbak. I 1828 ble han utnevnt til korpslege for Hedemarkske Musketerkorps. Året etter bosatte han seg i Lillehammer. På slutten av året 1832 ble han utnevnt til stadslege i Kristiansund. Her var til 22. september 1835, da han søkte avskjed for kunne flytte tilbake til Lillehammer. 18. mai 1836 ble han distriktslege i Gudbrandsdalen, og da området ble delt i 1840 for Søndre Gudbrandsdal. I 1844 måtte han gi opp sin praksis og ty til Eidsvolls Bad. Herfra oppnådde han å få avskjed med pensjon fra 17. september 1845.

I 1838 fant han en ny ortopedisk metode og grunnla i hemmelighet et ortopedisk institutt på Lillehammer. Etter at han mottok pensjon viet han all sin tid til dette. I 1844 flyttet han instituttet til Christiania. I hovedstaden etablerte han sitt ortopediske institutt i Sannevitzgården på hjørnet av Wergelandsveien og Holbergs gate. Så store problemer hadde han med å få virksomheten lønnsom, at han av stadige lån og påfølgende pengekrav begynte å lære seg utenlandske språk for å kunne emigrere. Selv om han nå var i femtiårsalderen forsøkte han å lære seg fransk og engelsk, samtidig som han forbedret sine kunnskaper i tysk.

Litterære hybelboere

Fra 1848 til 1852 arbeidet bibliofilen Paul Botten-Hansen for dr. Kjølstad, og bodde de oppe på kvisten. I et brev som arbeideragitatoren Marcus Thrane sendte Botten-Hansen 1. august 1849, gir han som adressepåskrift en hel skildring av hvordan han hadde innrettet seg hybelen: «Dette Brev er til Paul Hansen, som boer i Doktor Kjølstads Gaard. Hans Værelse er kjendeligt derpaa, at det ene Vindu er stablet fuldt, proppen[d]e fuldt, af en uhyre Mængde gresselig domme Bøker, som ikke tjener til andet end at faae Lyset "udestenkt", saaat han aldrig faar Vorhærres Sol, jeg vil ikke snakke om Maanen, 'som skinner saa inderlig bleg.' hurra!» (Edvardsen 2003:22). Her ble også Aasmund Olavsson Vinje hans hybelkamerat inntil Kjølstad høsten 1852 flyttet til Pilestredet 5. Olaus Arvesen (1830-1917) forteller, åpenbart med Vinje som kilde, at de bodde i et «elendig tagkammer».

Før Kjøstad flyttet sitt ortopediske institutt til Eidsvoll i 1857, rakk han ennå å oppholde seg på to adresser til i hovedstaden, i Smalgangen 9 og i Nedre Vollgate 8B. Under koleraepedemien i 1853 bisto han han også i dette arbeidet. På Eidsvoll praktiserte Kjølstad inntil han brått og uventet døde i 1860. Kjølstad ble gravlagt ved Eidsvoll kirke.

• Erik Henning Edvardsen: Ibsens Christiania, N.W. Damm & Søn, Oslo 2003. ISBN 82-496-0657-4.
• Jens Braage Halvorsen: «Kjølstad, Gunder Nilsen» (s. 283-284). I: Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Tredje Bind I-L. Kristiania 1892.
• Paul Botten-Hansen: «Gunder Kjølstad og hans Orthopædi» (s. 152-154). I: Illustreret Nyhedsblad Nr. 30. 26de Juli 1857.
• Paul Botten-Hansen: «Gunder Nielsen Kjølstad» (s. 30-32). I: Illustreret Nyhedsblad Nr. 7. 12te Februar 1860.
• Søk i Familysearch

• Selvretting for vonde rygger