Gudmund Skrivervik

Gudmund Skrivervik (født 18. april 1921 i Sandane i Nordfjord, død 18. april 2016) var lærer, predikant og friidrettsmann. Som friidrettsveteran leverte Skrivervik store prestasjoner i nasjonale og internasjonale mesterskap i perioden 1980-2013: 26 medaljer i VM utendørs (17 gull, 6 sølv og 3 bronse), 11 EM-medaljer utendørs (9 gull og 2 sølv), 6 gull i nordisk mesterskap utendørs og 78 gull i NM (58 ute og 20 inne). Per 2016 har han 2 stående verdensrekorder (lengdehopp M85, Poznan 2006 og 10-kamp M70, Åbo 1991), 4 nordiske utendørs rekorder og 20 gjeldende norske utendørsrekorder i så forskjellige øvelser som hekkeløp, høyde, lengde, tresteg, kule, diskos og spyd. Han var aktiv innen friidrett frem til 2013, da han stilte som eneste deltaker i klassen 90-94 under NM på Byrkjelo.

Gudmund var sønn av Ole Skrivervik, militær offiser og turninstruktør, og idretten ble en del av oppveksten. I ungdomsårene tok han flere medaljer i friidrett og holdt seg aktiv frem til krigen brøt ut i 1939-40. Etter krigen kom friidretten raskt igang igjen. Da Skrivervik stilte på Oslo-lekene i 1945, med fulle tribuner og Kong Håkon på plass, vant han høydehopp i nasjonal klasse. Det ble satt to lagrekorder for Sandane Turn og Idrettslag dette året, Skrivervik med høydehoppet på 1,82 meter og broren, Sverre Skrivervik, med et spydkast på 53 meter. Etter denne oppvisningen ble det slutt på tiden som friidrettsutøver for Skrivervik i 35 år, frem til han møtte opp på Sandane stadion under veteran-NM i 1980. Her møtte han Jakob Rypdal (også kalt «Tresteg-Jakob») ifra Romsdal, tidligere landslagmann i friidrett. Møtet skulle bli starten på et varig vennskap og reisefølge. Skrivervik var for alvor i gang med friidretten igjen når han selv og «Tresteg-Jakob» dro til veteran-VM i Strasbourg (Frankrike) i 1982.

	Kroppen er sjela sitt tempel

I 1983 tok han 5 medaljer under veteran-VM i Puerto Rico. Her overrasket han både seg selv og andre da han løp sitt første konkurranseløp i hekk (400m) og endte opp med gullmedaljen.

I 1986, under VM i Malmö, satte Skrivervik verdensrekord i 5-kamp i 65-69 årsklassen. Rekorden ble stående i 10 år.

I 1991 satte han ny verdensrekord i 10-kamp under VM i Finland. Rekorden sto til 2010.

I 2001 deltok han på VM i Brisbane (Australia) i 80-84 årsklassen og tok gull med et spydkast på 32,9m, hele tre meter foran neste mann på pallen.

I 2006 deltok han som 85-åring på EM for veteraner i Polen og satte verdensrekord i lengdehopp for sin årsklasse med 3,77 meter. Han slo den to år gamle rekorden til finske Aate Lehtimäkis med 18 cm. Rekorden har stått siden.

I 2007 falt Skrivervik under en diskos-øvelse og brakk lårhalsen. Dette satte han ut av spill frem til 2009.

I 2011 tok han 5 gullmedaljer i 90-95årsklassen under VM i Sacramento.

I 2013 deltok han på sitt siste idrettsstevne ved veteran-NM på Byrkjelo stadion. Han var eneste deltaker i klassen 90-94 år, men stilte likevel i to øvelser for Gloppen Friiidrettslag. 92 år gamle Gudmund hoppet 2,28 meter i lengde og kastet den tre kilo tunge kulen 7,94 meter.

Selv mente han at hans beste prestasjon var høydehoppet på Sandane i 1945:

	Etter det ville de ha tak i meg på sentralt hold i Norge. Men jeg sa nei. Det var da tre år frem til OL i London. Trolig hadde jeg vært kandidat dit med et slikt resultat uten trening.

Gudmund vokste opp som nummer 5 i en søskenflokk på 9. Faren til Gudmund, Ole Skrivervik (født 1881, død 1977), var en norsk offiser ifra Sandane som drev landhandel på Austrheim (åpnet i 1913) i kombinasjon med offisertjeneste ved bataljonsamlingene på Nordfjordeid. Ole var også instruktør i turntroppene til Sandane Turn og Idrettslag i 20 år og klubbens første æresmedlem i 1933. Han imponerte medsoldatene med å gå på hendene opp og ned trappene. Moren til Gudmund het Eili Skrivervik (født 1889, død 1974).

Som omreisende predikant møtte Gudmund sin kone Anna i Stryn. Han fulgte med henne til lærerskolen i Oslo, og senere tilbake til Stryn hvor de giftet seg i 1953. Sammen overtok de et småbruk etter Annas foreldre i Bruagrenda i Stryn, og fikk 9 barn.

Som nyutdannet begynte Skrivervik med lærerposter i utkanten av Stryn. På midten av 50-tallet var han ukependler til Flo-bygda. Med begrensede transportmuligheter, syklet han til Tunoldsvika og rodde med båt over til Flo. På vinterstid gikk ferden til fots og over isen, med en staur over ryggen som sikring i tilfelle han skulle falle igjennom.

I tillegg til sine idrettsprestasjoner, ble Skrivervik kjent som en mann som tjente bygda Stryn og «Herren». Han var en dyktig lærer, sanger og klokker igjennom mange år.