Geggen Mauno

Geir Bjarne «Geggen» Mauno (født 7. juli 1963 i Hammerfest, død 24. november 2017) var en norsk rockemusiker (sang, gitar og munnspill).

I 1984 var han en av deltakerne Trond-Viggo Torgersens ungdomsdokumentar Nesten voksen. I tenårene deltok Mauno i det lokale musikklivet i Hammerfest som vokalist og låtskriver. Han var i hovedsak inspirert av 60- og 70-tallets rock og hadde blant andre Bob Dylan og Rolling Stones , som forbilder, og sannsynligvis hans aller største forbilde Neil Young. I tillegg var han sterkt inspirert av 70 tallets new wave og punk bølge i England, med bla Shame 69, Sex Pistols, Boomtown rats mfl. Hans aller første plateproduksjon var i 1981, da han ga ut en singel sammen med det lokale bandet Radiolux. Bandets hymne om Hammerfest by «Oh What a Place» slo godt an lokalt. Bandet holdt sammen et par år og avholdt flere konserter i byens ungdomsmiljø. Mauno forlot Radiolux i 1982 og ble med i bandet Norzink og senere Hammerfest Rockensemble. Hans første egne band var «Geggen and the Crew», som ble hans primære band gjennom 80-tallet. Dette ble hans virkelige gjennombrudd som låtskriver, og flere av låtene skrevet i denne perioden ble senere gitt ut på Maunos album.

• Geggen & Samlebandet, Fabrikken (1988)
• Høst (1992)
• Gammelgutta (1992)
• Svarte natta (1993)
• Geggen Mauno Band, Synd (1999)
• Geggen Mauno, Måne over Hammerfest (studio) / I levende live (konsert) (2003)
• Ensom ulv (2005)
• Kvinner og Menn (2009)
• 9650 (2014)