Finn Synnøvsøn Koren

Finn Synnøvsøn Koren (født 13. september 1918 i Kristiansund, død 30. april 1991 i Oslo) var en norsk diplomat.

Etter examen artium fra Hegdehaugen videregående skole 1936 ble han cand.jur. 1941, etter å ha reist meget, blant annet på skipet «Thalatta» gjennom Suez til Rangoon. Han startet i Utenriksdepartementet i oktober 1945.

Etter at Norge anerkjente det nye Folkerepublikken Kina i januar 1950, reiste Koren til Shanghai i mai samme år. Han hadde i starten ingen formell diplomatstatus. Han ble forflyttet til Pekinglegasjonen, men ikke før i 1954 ble det opprettet formelle diplomatiske forbindelser etter at Norges nye chargé d’affaires Nicolai Geelmuyden hadde akseptert kinesernes plutselige anmodning.

Etter åtte år i Kina var han stasjonssjef i Glasgow, Chicago og San Francisco. Fra 1974 var han sendemann (sjef) ved Norges ambassade i Bangkok med sideakkreditering til Manila. Fra 1981 til 1989 var han ambassadør ved Norges ambassade i Singapore.

Finn Synnøvsøn Koren tilhørte slekten Koren. Han var sønn av Bjarne Koren (1885–1980)og Synnøve Lind (1897–1918). Han var gift med Synnøve (Tutta) Onstad (1921–1998).