Finn Koren

Om diplomaten, se Finn Synnøvsøn Koren (1918–1991). Om musikeren, se Finn Coren.

Finn Koren (født 23. mai 1875 i Kristiania, død 2. februar 1966) var en norsk diplomat.

Bakgrunn

Han var sønn av overlege August Laurentius Koren (1833–1929) og Johanne Cathrine Brinch. Riksarkivar Kristian Brinch Koren (1863–1938) var hans bror.I 1904 giftet han seg med Gulborg (Gulla) Bing (1875–1946).

Etter examen artium fra Kristiania katedralskole 1893 og cand.jur. begynte han i utenrikstjenesten.

Diplomatiet

Han ble i 1899 sekretær ved konsulatet i Leith utenfor Edinburgh, dernest ved generalkonsulatet i London 1900–1901.Etter et par år i utenriksavdelingen av Indredepartementet kunne han i 1904 reise til Kobe i Japan og virke ett år som sekretær, før han atter returnerte til Kristiania, for å være byråsjef i tre år.Så var han legasjonssekretær i Sankt Petersburg 1909, visekonsul i Rotterdam 1910, generalkonsul i Hamburg 1910 og i Montréal i 1911. Neste stopp var Melbourne 1916 til 1921.

Så bar det til legasjonen i Lisboa i 1921, først som chargé d'affaires, fra 1931 til 1935 som sendemann. Derpå var han sendemann ved legasjonen i Tokyo fra 1935 til 1940, med sideakkreditering til Bangkok. Han avsluttet som sendemann ved legasjonen i Brussel 1939–1943 og i Bern-legasjonen 1940–1945.

Han var minister i Bern mens Norge var okkupert og rapporterte sommeren 1942 til regjeringen i London om et pågående massemord på jøder i Tyskland og okkuperte områder.

Han fikk en rekke ordener, også den norske St. Olavs Orden. Ifølge Tim Greve skjenket Koren betydelige samlinger til Kunstindustrimuseet i Oslo, Etnografisk museum og Myntkabinettet (i dag Kulturhistorisk museum).

Han var ivrig samler av japanske saker og antikke møbler fra Europa.

Se også Koren for mer om farsslekta.