Finn Christiansen

Finn Christiansen (født 22. august 1902 i Namsos, død 2. juli 1980 samme sted) var en norsk dommer og politiker (H).

Han var sønn av kjøpmann Johannes Sigvart Christiansen og hustru Marie Oline Egge i Namsos. Forfatteren Peter Egge var hans morbror. Søsteren Inger-Johanne ble gift med ekspedisjonssjef og statssekretær i Sosialdepartementet Kalmar Øksnes. Selv giftet han seg med Ida Kathrine Løfsnæs, datter av disponent i Namdalens Aktie-Dampskibsselskab Olaf Løfsnæs og hustru Pauline Devik. Finn og Ida Kathrine Christiansen fikk fire barn.

Han tok artium ved Aars og Voss' skole som privatist i 1919 og juridisk embedseksamen i 1925, hvorpå han åpnet sin egen sakførerforretning i Namsos. Han fikk møterett for Høyesterett i 1940. Under den andre verdenskrig var han sterkt engasjert i motstandsbevegelsen, især med arbeidet for å hjelpe flyktninger ut av landet i 1941 og 1942. For dette måtte han gå i dekning og senere forlate landet.

Etter krigen var han konstituert statsadvokat for landssviksaker i Nord-Trøndelag ved Frostating lagmannsrett, med arbeidssted i Namsos. Christiansen var sorenskriver ved Hammerfest sorenskriverembede 1947–1959, sorenskriver ved Horten sorenskriverembede 1959–1966 samt sorenskriver ved Namdal sorenskriverembede i Namsos 1966–1972. Som sorenskriver fikk han «fortsette og nesten avslutte de store oppgavene i forbindelse med vassdragsreguleringene». Dette gjaldt først og fremst å lede en rekke ekspropriasjonsskjønn etter reguleringen av Namsvatnet, Vektaren, Limingen og Tunnsjøen.

Christiansen var medlem av Nord-Trøndelag Høyres arbeidsutvalg 1938–1939 og formann fra 1939, og satt formelt som formann under hele krigen, men den partipolitiske aktiviteten var forbudt mellom 1940 og 1945. Ved stortingsvalget i 1945 var han førstekandidat på Høyres liste i Nord-Trøndelag, men valgkampen ble bare sporadisk gjennomført, og han ble ikke valgt. Han var kommunepolitiker i Namsos.

Finn Christiansens vei i Namsos er oppkalt etter ham.