Ephraim Jæger

Ephraim Hansen Jæger (født 1737 i Danmark, død 1. mai 1799 i Norge) var en danskfødt teolog, som utførte hele sin prestetjeneste i Norge.

Ephraim eller Efraim Jæger ble i 1757 dimittert fra Herlufsholms lærde Skole til studier ved Københavns Universitet. Ryktet, som vil ha det til at han var svarteboksprest fra Wittenberg, tar således feil, men poenget i sagnet var at det nettopp ved dette universitetet ble plukket ut de sju dyktigste studentene i hvert kull, som fikk tilbud om å bli elever ved nedgangsskolen for å lære svartekunster av djevelen selv.

Jæger kom som nyutdannet prest til Evje og Moland. Her ble han i 1774 gift med Birgitte Topdal. De store mengden anekdoter og sagn som oppsto omkring hans person, skriver seg fra denne tiden og perioden 1783-1798, da han tjenestegjorde som sokneprest til Bygland i Setesdal, og som prost over Råbyggelaget prosti. 28. februar 1799 ble han kalt som prest til Sokndal, men døde allerede 1. mai samme år.

Av utseende skal Jæger ha vært en kortvokst og sortmusket menn, men det var de kvasse øynene hans som gjorde dypest inntrykk på folk. På sine eldre dager ble han svært krumrygget og led sterkt under tuberkulose.

Jæger skrev en bok, Menneskevennen, til advarsel mot alkoholmissbruk. Tittelen ble senere lånt til avholdsbevegelsens tidsskrift ved samme navn. Hans preken til «Takke- og Bede-Fæst den 1. Dec. 1773» og diktet han skrev i anledning Christian VIIs fødsel 29. januar 1774 ble også begge publisert.