Eindride Simonsson

Eindride Simonsson (nevnt 1308, død 1337 eller rett etter) var en norsk ridder og lagmann i Bergen.

Han er en av de mest kjente lagmennene fra middelalderen, og var i denne rollen, som er hjemlet i Magnus Lagabøtes bylov av 1276, kongens representant og lovutøver i Bergen i mer enn 20 år.

Han kan ha vært den omtalte norske «herr Eindride» som krevde inn landskyld for hertug Håkon Magnusson påPapa Stour på Shetland før 1299 (da Håkon Magnusson ble konge). Sikkert er han likevel først kjent fra 1308, da han som lagmann utstedte et domsbrev i Bergen.

Mye tyder på at hans rolle som lagmann også omfattet det å være formann for rådmennene i Bergen, og i 1316 var han også assisterende skattmester og førte oppsyn med at utenlandske handelsmenn fulgte de pålegg kongen hadde gitt.

Han håndterte vanskelige saker som dommer og flere av disse fikk politisk betydning. Blant disse var to tvister i 1311: den ene var om hvem som skulle ha råderett over en allmenning Bergen og den andre var strid om tiende mellom byens biskop og tyske vintersittere. Den første saken håndterte han sammen med lagmannen i Gulating, som også holdt til i Bergen, mens den andre håndterte han alene på lagmannsstevne. Dette var nok ikke uvanlig på denne tidens rettergangsordning, og et uttrykk for at det sannsynligvis ikke var noe klart skille mellom hvilke saker som hørte hjemme under den ene eller andre lagmannens jurisdiksjon.

Eindride må ha hatt stor tillit hos kong Håkon Magnuisson, da han i 1316 også er omtalt som assisterende fehirde (skattmester) i håndhevelsen av kongens handelspolitikk. Han opptrådte her sammen med den regulære regionale fehirden i Bergen og beslagla gods fra westfalske kjøpmenn som hadde søkt å lure varene sine unna kongens forkjøpsrett, og de to ble satt til å kjøpe opp varer for videresalg fra utlendinger i byen mellom korsmessene om vinteren.

Han hadde betydelige eiendommer både i Bergen og ellers på Vestlandet. Han eide en eller to bygårder og hadde en jordeiendom med møllehus i Mylnudal i Sandviken. Han eide også jord på Voss og eide også Bjorøy i Fjell eller Gulen. I disse dokumentene ble han delvis omtalt som «Eindride på Leikvin», og dette må henvise til gården Løken i Eid sogn i Nordfjord. Blant hans eiendommer skal også være annen jord i Nordfjord (Eid og Davik), og han hadde fast kirkestol i Eid kirke. Dette er bakgrunnen for at man antar at han kom derfra.

I sitt testament 1336 skjenket Eindride betydelige eiendommer til slekt og venner under forutsetning av at de skulle sørge for ay det ble utført bildefremstillinger med hans våpenskjold under: et glassmalt Maria-bilde i den nordre korveggen i Mariakirken i Bergen og et malt bilde av St. Kristoffer i byens domkirke, Kristkirken på Holmen i Bergen.

Han skal ha blitt begravet i Kristkirken eller i kirken på Nordfjordeid.

• Jon Gunnar Arntzen, red. (2005). «Eindride Simonsson». Bergensere i tusen år. Oslo: Aschehoug. s. 59. ISBN 978-82-573-1652-5. 
• Eindride Simonsson i Store norske leksikon